Om å gjøre seg ferdig.

Dette er en litt artig historie, om en trang, eller i alle fall lang, fødsel.

Ideen er ikke akkurat revolusjonerende, men kanskje kan det være et tips for den som er like knytta til ting/plagg som jeg blir. For av og til må man jo få rydda litt  (i sysakene).

Jeg begynte på en genser til eldstejenta for 13 år siden. Brukte ikke mønster, og det har jeg etter hvert skjønt at jeg må, ellers blir jeg ikke ferdig… Ja, for jeg ble bare ferdig med bolen, og så var hun plutselig for stor. Den ble liggende i skuffa, for det kunne jo komme flere. Og det gjorde det. Og da fant jeg ut at jeg kunne lage vest av genseren, for jeg hadde ikke nok garn til ermer (det hadde jeg brukt til noe annet).

Men minstejenta ble brått stor hun og, så bolen ble liggende (til barnebarna…) Men her en dag fant jeg den mens jeg leita etter noe annet.

Og da så jeg ei lue til mor. Og den klarte jeg å fullføre. Minstejenta er modell.


  

Mønster på ei enkel lue kan du for eksempel finne her:

http://fargebarn.blogspot.no/2011/04/hvordan-sy-en-lue.html

Størrelsen tilpasser du bare etter ei lue som passer.

Enda flere bukser

Joda, jeg er her, men det skjer jo så mye annet enn blogging i livet også. Men sy det gjør jeg, innimellom slagene. I det siste har det vært bukser, rettere sagt jeans. Og jeg er etter hvert blitt svært fornøyd med resultatet, og har lyst til å dele det jeg har erfart.

Jeg har jo prøvd å sy flere bukser det siste året, både egenkonstruerte og etter mønster, men dette er det første virkelig vellykkede forsøket med tanke på passform.

Min livlinje er så å si ikkeeksisterende, og problemet med de fleste bukser er at de sklir ned over rompa. Og bruker jeg belte blir beltet hengende igjen, mens buksa sklir. Men denne sitter oppe, ingen hepsing.

Mønsteret er Ginger jeans. Det finner du her: http://www.store.closetcasefiles.com…-jeans-pattern

Jeg har lest en del om kroppsfasong i sommer, og det gikk opp et lys for meg når jeg leste om rund versus flat fasong. Man kan ha likt hoftemål, men noen ser bredere ut forfra (bred over hoftene), mens andre er bredest sett fra siden (magen stikker ut). Jeg har litt sånn «andefasong» ; magen stikker fram, og buksa er ofte for kort bak. Da må man gjøre endringer i skrittbuen foran, ta vekk litt der, slik at man kan dra buksa «bak og opp», og ta vekk en kile bak. Den blir kortere foran da, så det er lurt å klippe ekstra høy linning som du tilpasser til slutt.

Jeg sydde modellen med høy linning i størrelse 12. Dette er egentlig i minste laget i følge målene, men jeg valgte den størrelsen i og med at jeg visste at stoffet jeg hadde valgt (stretchdenim fra Stoff og stil) hadde ganske mye stretch. Linningen ble imidlertid for kort, så den måtte jeg klippe på nytt (se, den har en annen farge, og det er ikke bare en del av designet…)

Det ikke noe spesielt vanskelig å sy ei slik bukse, bare å være nøyaktig og følge instruksjonene. Akkurat dette mønsteret kommer med en sy-along der hvert trinn er veldig grundig forklart, så det er egentlig bare å hive seg uti. Det eneste jeg anbefaler er å beregne ekstra sømmonn for tilpasninger, tråkle sammen alle sømmer med lange sting, prøve på buksa, og gjøre eventuelle endringer før du setter i gang for alvor.

Jeg var så imponert over meg selv at jeg like godt sydde ei til. Denne med gule stikninger og greier!

Bukser på rekke og rad.

Jeg var ikke helt fornøyd med Stoff og stil- denimen, så jeg prøvde å bestille fra Danmark (stof-stedet) Dette er mer «vanlig» denim, kraftigere, med mindre strekk. Og av det har jeg lært at jeg må legge til litt ekstra i sømmonnet neste gang, for mindre strekk gir mindre bukser, og da jeg prøvde dem etter at jeg hadde satt i glidelåsen trodde jeg at disse kun ble til ståbruk. Men det gikk seg til, dongeri strekkes jo uansett, og det er mulig jeg må ha buksene så trange over hoftene for å få dem til å henge oppe. Jeg har nemlig lest at det ikke er linningen som skal få buksa til å henge oppe, men fasongen.

Det blir nok flere av denne sorten.

Om kakeformer og søm

Dere vet hvordan man lager en fin runding av bakepapiret når man trenger å dekke bunnen av rundforma? Det har jeg lært fra et eller annet matprogram for mange herrens år siden. Ta bakepapirflaket og brett først i to, og så i to en gang til, så du får en kvadrat. Deretter bretter du kvadratet diagonalt så mange ganger du klarer, måler radien på forma med øyemål, og snipper av enden til rett lengde. Og vips har du en perfekt sirkel.
Det slo meg at det selvfølgelig gikk an å gå fram på samme måten når man arbeider med stoff.

Å lage sirkelskjørt har stått for meg som å være veldig styrete, man må operere med tråd og tegnestift og greier for å lage en passer som er stor nok.

Med denne metoden slipper du det. Og så går det veldig raskt. Jeg brukte 10 minutter på dette skjørtet med ribbkant oppe.

Tror nok noen andre enn meg har gjort dette tidligere, men det her synes jeg var et lurt påfunn, som jeg synes fortjener deling.

Du må regne ut radiusen av den ønskede livvidden (omkretsen=2pi*r,) og så er det bare å klippe av en så lang bit øverst.  (Må innrømme at jeg gjorde dette på øyemål, men i teorien altså… ) Og runde av nederkanten med det samme i ønsket lengde fra liv og ned. Brett ut og beundre den vakre smultringen du har laget.

Ribb oppe og rullefald nede. Det er ikke en underdrivelse at dette tar 10 minutter.

Er det ikke fare for at det skal bli ujevnt lurer du kanskje på?  Faktisk ikke.

Her er smultringen:

(Og avklippet fra hullet som blir igjen i midten, kan du for eksempel bruke til Barbieskjørt, så kan du og Barbie matche. I alle fall en ide om du bruker metoden til å lage barneskjørt.)

Og til slutt det ferdige resultatet:

Lengden begrenser seg selv i og med at de fleste stoffer er 140 brede. Det her når til rett under kneet. Skal man ha fotsidt skjørt går det jo forresten an å sy sammen to lengder, og sørge for at sømmene havner i sidene når man bretter.

Dette skjørtet er laget av jersey, så jeg tok utgangspunkt i livvidden. Med et fast stoff måtte jeg ha tatt utgangspunkt i bredeste punkt pluss litt til, for å få det over rompa. Eventuelt, om du har mer enn 10 minutter før du må løpe, går det jo selvfølgelig også an å sette i et glidelås, og legge det opp skikkelig.

(Det her skjørtet er forresten veldig behagelig om du har fått kakeformen pga for mye kakespising)

Maifest

17. mai i fjor, på veien til den tradisjonelle 17. maifeiringa på skolen, traff minstejenta (og jeg) ei klassevenninne. Hun hadde på seg en ny festdrakt, og minstejenta (med farmors strikka bunad, litt for kort) trakk meg storøyd i skjørtet, og sa hun også ville ha «tøybunad»

Jada, sa mor, det kan vi sy. Men det blir ikke i år.

***

Fredag for en uke siden, altså et år senere, minnet hun meg på det. Når skal vi sy bunad, undret hun.

Ja, man holder det man lover sine barn, så det var bare å brette opp ermene.

For å la oss inspirere, googlet vi først litt. Minstejenta fant en drakt hun kunne like, og så tegnet hun sin versjon av den.

name-it-festdrakt-2014-med-skjorte-2641650-311x467

(Festdrakt fra Name it, 2014, utgått modell)

tegning bunad

(Festdrakt, eget design, 2015, one-of-a-kind)

Mor lette etter et mønster, men fant ikke akkurat det rette, med «flipper på vesten»,  så vi måtte hacke litt på det vi fant fra Stoff og Stil. Lett inspirert av trønderbunaden kom vi opp med et resultat vi begge kunne like.

TronderRod_helfigur

Trønderbunad –  bilde fra husfliden

Vår versjon:

FullSizeRender

Lørdag morgen troppet vi opp på Stoff og Stil for å finne stoff og mønster. Vi tok utgangspunkt i Stoff og Stils egen drakt, men har gjort noen endringer.

Jeg ville ikke ha ullstoff i skjørtet, så vi brukte litt tid på å finne et lettere alternativ som hadde det riktige fallet. Vi endte opp med en svart bomulls-lintwill (som trekker til seg alt mulig slags støv og rusk, men det får duge) Nederst er det en kant av rød fløyel, og så har vi sydd på pyntebånd (mor kunne gjerne ha tenkt seg til fler, men det var nok, sa jenta).  En ekstra fold gjør at skjørtet kan vokse i lengden.

skjørtfestdrakt

Vesten er sydd av et gardinstoff, og foret med rød bomullspoplin, og har fått en ekstra kappe med «flapper». I mønsteret skal skjørt og vest være sydd sammen, men jeg har sydd dem hver for seg, for å lettere kunne tilpasse ettersom jenta vokser. Så er vesten og skjørtet nestet sammen for hånd, for å unngå at de siger fra hverandre i bruk…

festdrakt

Spennene er ikke fra stoff og stil for de hadde bare en igjen, så disse kjøpte jeg på en garnbutikk.

Capet er en forenklet utgave, uten ermehull, av Stoff og stils mønster, og er foret med rød bomullspoplin.

Skjorte hadde vi ikke tid til å sy, og det viste seg å være litt vanskelig å finne det. Vi endte opp med en fra Kappahl, som slett ikke er beregnet til buader, men som passet glimrende likevel.

Mor forsvant på syrommet og kom opp etter to dager, med et resultat som ble godkjent. Det var veldig viktig å få være med på prosjektet, så kantene ble overlocket i samarbeid, mor styrte og datter tråkket på «gasspedalen». Det gikk bra.

Jeg har litt lyst til å sette på litt mer pynt, men vesla er fornøyd slik det er, eller, kanskje hun har fått litt dårlig samvittighet for å ha satt meg i gang med det her prosjektet, for hun har flere ganger sagt, at du trenger ikke å sy på det og det, for det må ikke bli så mye styr for deg…

Men jeg koste meg veldig med styret, så ingen grunn til bekymring. Og jeg syr gjerne en til.

En kjole til 17. mai

IMG_3663

Denne ble til helt tilfeldig. Jeg fant en enkel tutorial på nettet, kom på et stoff som lå på hylla og satte i gang med å klippe. Etter ti minutter (og da overdriver jeg ikke) hadde jeg en kjole. Riktignok med rå kanter, men likevel.

Bare så synd at jeg hadde feilberegnet stretchen i stoffet, så jeg måtte rekke opp hele greia og sette inn svart ribb i sidene. Men den ble egentlig finere slik. Og mer lik inspirasjonskilden. Og på tross av feilen brukte jeg bare en halv ettermiddag på stasen.

Overdelen er tegnet av en eksisterende topp, og skjørtet er et sirkelskjørt. Kantet med svart ribb og avsluttet nederst med rullefald. Stoffet er økologisk jersey fra Lillestoff, kjøpt hos Olivias.

Tut: http://www.mesewcrazy.com/2015/05/easy-swing-dress-diy.html

Kjolen planlegges brukt på 17.mai med en liten cardigan til.

Katta vår

Skulle jeg noen gang få meg et husdyr, så måtte det være ei katt. Men med allergi i heimen og lange ferier på andre kanter av landet, så blir det nok med tanken. Men man kan jo lage seg en kattegenser uansett. Jeg er litt usikker på om jeg egentlig er litt for gammel til å gå rundt med noe slikt, og heller burde brukt genseren som nattdrakt, men den er nå litt artig. Og med et kjekt smykke som kontrasterer litt, så går det vel (selv om man har fylt 40)?

kattegenser

smykke til genser

Mønster: Plantain

Stoff: Fabula http://www.shopfabula.no/

(Og utstyr til perlesmykke fra Søstrene Grene )


Det var vel Arne Bendiksen som skrev denne teksten i sin tid.

Katta vår var gatens skrekk
Vilter og sterk og frekk
Dag og natt var han på vakt
Gaten var i hans makt

Andre dyr som kom forbi
Satte han klørne i
Skremte lett den barske hund,
Selv når han tok en blund

Hans navn var: Johannes…
Men alle kalte vår katt for piraten Hans

Wenche Myhre i sine meget yngre dager

Tre kjoler- samme mal

Det er vårlig utenfor vinduene i dag, og jeg fikk lyst til å vise fram tre veldig enkle kjoler som er sydd over samme mal.

Så enkelt kan det gjøres:
Legg en kortermet genser (eller kjole) som passer på dobbelt lag med stoff og klipp rundt. Sy skuldersømmer og sidekanter.

For å fullføre verket kan man man gjerne leke seg litt, med forskellig type kanting, eller sy på en kappe eller tre kanskje? Eller bare legge opp kantene og si seg fornøyd med det.

IMG_3436.JPG

Alle disse kjolene er sydd av stoff fra Girl Charlee fabrics, og de er ferdige på under en time.