Å bruke det man har (og å ikke kjøpe mer enn man trenger)

Ett av målene med dette prosjektet er jeg til en hver tid skal ha en oversiktlig mengde stoff i hyllene mine. Litt lager kan man ha, men jeg driver tross alt ingen stoffbutikk – så maks 1/2 meter  – i høyden – pent stablet, da går det inn i to hyller i min nykjøpte expedit.

De siste par årene har jeg kjøpt og kjøpt, men ikke klart å sette saksa i noe. Da er det ikke rart at det hoper seg opp. Per i dag har jeg sikkert 50 meter stoff av ulik kvalitet. «Problemet» eller hva jeg skal kalle det for, er at jeg  alt for ofte har kjøpt 1 meter av noe jeg har trodd var fint (netthandel innfrir ikke alltid), og tenkt at jeg sikkert kan bruke det til noe. Nå skal jeg slutte med det, men det jeg har må jo brukes, og hva i alle dager kan man bruke 1 meter stoff til?  Det blir ingen ballkjole i alle fall. Ikke for at jeg trenger det, men…

Dagens liste: Hva kan 1 meter stoff brukes til? (huskeliste til meg selv)

1 meter jersey kan faktisk bli ganske mye. Det kommer selvfølgelig an på størrelsen din, men jeg er jo større enn gjennomsnittet i alle fall, og klarer for eksempel å skvise ut:

En genser (denne f.eks)
Et par tights
Ei t-skjorte/singlet (kanskje to?)
Skjørt (1 maxi eller 2 mini)
En tunika
En ermeløs/kortermet kjole

Mange gode ideer:

http://icandy-handmade.com/2012/01/tutorial-my-favorite-tee-dress.html

http://prudentbaby.com/2010/04/hot-mess/the-most-flattering-shirt-dress-diy-2/

http://www.seriouscraft.com/blog/tutorials/crafts/sew-one-yard-tee-dress

http://erincomptondesign.blogspot.no/2010/06/one-yard-wonders-dress.html

http://thecraftynovice.blogspot.no/2012/07/diy-sew-1-yard-knit-dress.html

Så går det selvfølgelig også an å kombinere stoff. Vel og merke dersom fargene og stoffet matcher. Det gjør de ikke hos meg.

Men denne kjolen må vel være både flatterende og grei å sy? Det skal jeg gjøre en gang jeg ikke skal bruke opp det jeg allerede har.
Penny_Pinafore_Cover_Shot_square

http://kitschycoo.bigcartel.com/product/the-penny-pinafore-sewing-pattern-for-teens-and-women

(Og selvfølgelig en hel haug med barneklær. Mer om det en annen gang)

Tror faktisk at dette var nok for i dag. Må ikke overdrive listeskrivinga. Da blir det heller ikke gjort noe…

Nå: Fokus!

Advertisements

Kroppen min

Har du sett filmen til Margareth Olin?

Kropp2

(Bilde fra filmen)

Den er utrolig fin, og om du ikke har gjort det, så anbefaler jeg deg å spandere 20 kroner og bruke en halvtime på å se den. Etterpå blir du et gladere menneske.

En av årsakene til at jeg som snart 40- åring bestemte meg for å gjøre alvor av sydrømmen min etter omtrent 25 år med «tenke det og ville det…», var at jeg aldri finner klær jeg syns passer. Det er litt stusslig å gå i klesforretningene og oppleve at det jeg syns er kult ikke fins i stor nok størrelse . Selv om merkelappen sier XL (og av og til XXL), så spriker knappene og blusen er for trang over ryggen.

Derfor har det vært tanktop og cardigan i mange år.

Men jeg føler meg slett ikke ekstra stor – og jeg tror ikke så mange andre heller ville kalle meg det.

Så det beste for selvtilliten er egentlig å gi blaffen i butikkene og prøve å sy noe sjøl. Jeg er heldig som har tid og overskudd til å gjøre det. Men det er jo litt vanskelig å finne fram til hva som faktisk kler meg. Derfor har jeg i mange år hatt et litt usunt forhold til bli-ny spalter i ukebladene og TV-programmer a la Trinny & Susannah (guilty pleasure – nytes i smug)

CoolasaCarrotWomensBodyShapesInnerst inne har jeg nemlig en liten drøm om å bli ny. Men ikke for alt i livet vil jeg virkelig stå fram som overfladisk/forfengelig/evt så mislykket at jeg ikke en gang klarer å kle på meg… (Eller som en selvhøytidelig promp som tar seg selv alt for alvorlig…)

Likevel smugleser jeg alt jeg kan komme over om temaet finn din stil/bli ny/er jeg pære, murstein, vase eller banan? Og når jeg nok en gang får bekreftet at jeg har eplefasong, så fornekter jeg det og leter videre. Jeg er da ikke en frukt? Eller enda verre – en grønnsak?

For å bli veldig personlig her:

Jeg er 174 cm høy, har et brystmål på 102 og et hoftemål på 104. Og så har jeg en livvidde som akkurat kvalifiserer til å være usunn, og en BMI akkurat på grensen. Muligens litt ferm.

Men jeg følte meg tjukkere da jeg var 15 og veide 58 kilo. Pussig det der…

Jeg gikk i mange år rundt og var ujålete på trass, for det skulle man liksom. Det er tross alt mange ting her i livet som er viktigere.

Men det er også viktig å huske på at man må kunne ta vare på seg selv før man kan ta vare på andre. Jeg har omsider lært meg at forfengelighet er OK, men den må styres i riktig retning.

Det her er en ryddeblogg, og ingen moteblogg, men likevel: Her er noen relativt fornuftige nettressurser som blant annet kan gi noen innspill til temaet kropp og stil og mote og sånt:

http://lostinaspotlessmind.com/

http://www.lazystitching.com/

http://www.alreadypretty.com/

http://www.blogforbettersewing.com/

http://www.draft.academichic.com/about/

http://bodyshapestyle.com/

http://www.insideoutstyleblog.com/

Om du vil ta klesdesignerdrømmen helt ut, eventuelt bare ønsker å lage en miniversjon av deg selv: (les for øvrig denne blogposten)

http://tracingrealbodymodels.org/

http://www.threadsmagazine.com/item/30351/video-how-to-make-a-personal-croquis

Lurt igjen?

Jeg lar meg lure hver gang. Av dameblader som endelig kan fortelle meg hvordan jeg kan finne min stil, finne klærne som passer for meg uansett om jeg er størrelse S, M eller L

Bilde

Så kjøper jeg, får litt mer rot å rydde i, og føler meg alltid litt snytt etterpå. Bladet var fort lest, og det stod jo ikke noe nytt. (Og jeg er fortsatt ikke blitt ny i KK)

Bøker

I tillegg til å ha stoffer i den nye hylla mi, har jeg også fått plass til noen av sybøkene mine. Jeg har store mengder med sybøker. Mange kjøpt på impuls, og ikke alt er like gode kjøp, men mye god inspirasjon også. Jeg elsker å sitte å bla i dem!

Her er min høyst subjektive vurdering i ikke-prioritert rekkefølge:

Syboka (Mari Melilot)
En veldig sympatisk bok (jeg vil være venninne med Mari!) som på norsk gir en fin innføring i konstruksjon av mønsterblokker ut fra egne mål. Også litt om hvordan du kan variere grunnmønstrene.

Sew U ,Sew U Home stretch, Built by Wendy Dresses (Wendy Mullin m fl.)
Veldig gode (og billige!) inspirasjonsbøker med grunnmønstre i str XS-L, og forslag til hvordan du kan forandre disse. Kjøper du disse tre bøkene har du egentlig det du trenger, for under 600 kroner. Men dessverre er mønstrene (for) små i størrelsene (for meg). Likevel verdt det pga alle tipsene til endringer av grunnmønster.

Bøker1

Sikksakk: Sy barneklær av brukte voksenklær. (May B Langhelle)
Dette var den første syboka jeg kjøpte, og jeg liker den fremdeles veldig godt, selv om mine barn begynner å bli (for) store.  Anbefales dersom du som jeg har en hang til å ta vare på gamle skjorter, bukser og gensere som «sikkert kan brukes til et eller annet» Inneholder mønstre.

Sy om med Jenny Skavlan. Denne måtte jeg jo selvfølgelig kjøpe. Inneholder en del tips til omsøm, men klærne Jenny lager passer nok best for de som er like unge og velformede som hun selv (og med det meldte jeg meg offisielt ut av de unges selskap…)

Klær – fra kast til bruk (Anne Brit Oppdal) Gode tips om redesign av klær. Går mer radikalt til verks enn Skavlan- boka (og jeg føler meg fremdeles litt gammel…)

Sy! Från hood til skjortklänning (Jenny Hellström Ruas)
Inneholder grunnmønstre, disse er i motsetning til Sew U-bøkene gode i størrelsen. Litt røffere og en del spesielle snitt.

Bøker 2

Made by me (Anne Kristin Nås Gjerde)
Handmade (Anne Kristin Nås Gjerde)
Disse to bøkene inneholder sybloggernes egne oppskrifter. Sukkertøykjolen er en slager, ellers er det fine bøker, men mest for nybegynnere. Mye småting, ikke så mange klær.

Magisk søm (Tine Solheim). Stilen til Tine Solheim er dessverre ikke «my cup of tea». Men boka inneholder grunnmønstre og tips om variasjon over dem.

De fleste av bøkene over inneholder også en generell innføring i søm. For en rent syteknisk innføring som går litt videre syns jeg Vogue Sewing  er fin. Dette er en oppslagsbok (på engelsk) med svar på alt du måtte lure på angående søm. (Boka er opprinnelig fra 1975, og det er illustrasjonene også, men det spiller ingen rolle)

bøker 3

Og et tips til dersom du begynner å få dårlig plass i bokhylla og har en ipad: Det finnes kindleutgaver av mange sybøker. Er ikke helt det samme som å ha den fysiske boka spør du meg, men fordelen er jo at du får den med en gang. Og så er det jo en del billigere enn den fysiske boka.

Jeg har kjøpt denne som et eksperiment. Den ligner en del på Sew U-bøkene, og var slett ikke så dum.

kindle

Her er flere

Oppdrag utført

Det hjelper å skrive om det! Nå har jeg faktisk klart å gjennomføre det jeg har spekulert på i flere måneder. Nemlig klart å gjøre det litt koseligere i sykroken min. Og jeg har brettet sammen en hel masse tøystykker, som tidligere lå sammenkrøllet og tok fire ganger så mye plass, til nogenlunde jevnstore firkanter. (Her er et godt tips til hvordan man kan få til jevne og lett håndterbare stoffhauger )
Jeg begynte godt, men det skled litt ut etter hvert…

haug

Noen av haugene ligger i den nye expedit-hylla mi, og noen er sortert  pent etter farger ei av skuffene mine. Tilfredsstillende? JA.

tøyskuff

Nå er det bare å lage en plan for å få brukt opp noe av dette. Det er i alle fall lettere å få gjort noe når jeg ser hva jeg har.

Et sted å sy

Nå har jeg sporet helt av. Det er ikke rart at det ikke blir ryddet noe særlig når man hele tiden blir distrahert, av husbond, unger, jobb, eller (som oftest) egne kreative krumspring.

Da er det viktig å huske på at man kan lære mye av avsporinger også, så lenge man kommer tilbake på rett spor igjen…

Så tilbake til ryddeprosjektet mitt.

Syrommet mitt ligger i kjelleren, og er dessverre ikke et eget syrom, men et hjørne av kjellerstua. Dvs at jeg deler plassen med en tv, en sofa, og en spinningsykkel (og tre barn og en mann). Men jeg har nå i det minste et hjørne der jeg kan la sakene mine ligge, uten at det lager alt for mye rot i resten av huset.

Drømmen er et eget rom, men det har jeg ikke nå, så derfor er det nødvendig med bedre organisering der jeg er. For der er det rot. Jeg har prøvd meg litt fram med ulike hyller og bokser og kasser, men har ikke helt funnet formen enda.  For samtidig som det skal være ryddig, så må man jo også kunne se hva man har, for å unngå å kjøpe nytt hele tiden (i-landsproblem, ja, men det er jo hele dette prosjektet). Og når det skorter på plassen, så er ikke det helt enkelt. Og det blir fort ras fordi man er nødt til å stable…

Men det fins masse fint å la seg inspirere av på nettet. Og mens jeg lagrer pinner på pinteresttavlene mine, så systematiserer jeg også ideene mine. Og etter hvert får jeg et bilde av hva det kan bli, og hvordan jeg kan få det til.

PicMonkey CollagePicMonkey Collage2

 (Minikommoden er fra Panduro, de andre møblene er fra IKEA)

Vi tester. Del 2

Det var den oppskriften på fargeprint-forbehandlingsmiddel ja…

(Les her for original post på engelsk – jeg har bearbeidet den litt videre her under)

Tøymykner og vann hadde jeg fra før. Det neste jeg måtte finne ut av var hva i alle dager alum og soda ash/washing soda er for noe, og om det i det hele tatt går an å få tak i her til lands.

Når du googler kommer du nesten alltid fram til engelsk Wikipedia, og trikset er da å be om den norske artikkelen.

Og da fant jeg: alum=alun og washing soda= krystallsoda.

Alun fant jeg på apoteket og krystallsodaen i vaskemiddelhylla på ICA.

kjemi

Jeg lurer på hvordan i alle dager noen har funnet på å koke i hop dette? Skjønt, egentlig er det en viss logikk i det. Alun blir brukt for å bedre fargeintensitet og -holdbarhet ved  plantefarging, og etter nok et googlesøk fant jeg ut at det blir krystallsoda også.

Hva tøymykneren gjør, er litt uklart for meg, men håpet om at dette skal virke ble ikke mindre.

I følge oppskriften skal altså dette blandes med varmt vann. Deretter skal det stå i 15 minutter , før stoffet haes i. Det er nok lurt å ha hansker på seg når man gjør dette, for jeg tror det kan være litt strengt for hendene.

Etter at stoffet hadde ligget i blandinga i 5 minutter, tok jeg det opp, og klemte ut all overskytende væske. Jeg tok vare på restene i et syltetøyglass, som jeg merket grundig etter at ungene kom og lurte på hvorfor jeg hadde melk stående i et syltetøyglass på kjøkkenbenken.

glass
Stoffet skal deretter tørke over natten. Jeg kjørte stoffet i tørketrommelen i stedet.

Deretter gjorde jeg som beskrevet i forrige innlegg, bortsett fra  at jeg nå prøvde med fargeprint. Og et svart-hvitt bilde som kontroll. Det var jo riktig nydelig da det kom ut av skriveren (men fy, det brukes mye blekk).

Jeg lot trykket tørke i 20 minutter før jeg klippet det fargede trykket fra det svart-hvite og la dem i to adskilte eddikbad, for å unngå eventuell fargesmitte.  Jeg målte ikke eddikmengden, men anslår en halv dl til 3 dl kaldt vann.

Dessverre gikk ikke første forsøk helt etter planen. Fargen blødde ut, og stakkars Audrey ble helt grønn på nesen. Det er mulig jeg var litt vel utålmodig…

test 1test 1 resultat

Men man lar seg ikke knekke. Jeg hadde fortsatt litt forbehandlet tøy igjen.

Denne gangen gikk jeg enda litt mer vitenskapelig til verks, og forsøkte flere alternativer.

Jeg lagde en Audrey i ren gråskala for å se hvordan hun ble sammenlignet med originalen, som nok hadde et lite fargeskjær i seg. Og i tillegg prøvde jeg tekst med farger og sammenlignet det med svart.

test 2 før

I og med at det ikke virket helt etter planen første gang, må man tenke nytt. Jeg gjorde derfor noen endringer i etterbehandlingen:

1) Jeg strøk stoffet etter at det var printet ut, før fikseringen.
2) Jeg brukte kokende vann
3) Jeg forsøkte å ha både salt og eddik i vannet (og har en kontroll med bare eddik)

Og eureka! Jeg har et resultat!

test 2 etter

Til venstre: Varmt vann pluss eddik. Til høyre: Varmt vann, eddik og salt (ca 1 ss)

Bildet er litt dårlig, men her er det for det første tydelige forbedringer fra første gang, og dessuten en tydelig forskjell på hvor mye fargene blødde ut.  Audrey har holdt seg bra i begge badene, det har også det svarte trykket. Men saltet har tydeligvis bidratt til at fargene holder bedre.

Dette vises enda bedre på nærbildet:

nærbilde tekst etter

Kun eddik til venstre, eddik og salt til høyre.

Den røde fargen har blødd litt utover i begge badene, men resultatet fra salt- og eddikbadet er likevel langt bedre enn jeg hadde forventet etter første forsøk.

Så oppskriften på (forhåpentligvis) holdbart print – i farger – rett fra blekkskriveren er altså:

Bruk lerretsstoff i 100% bomull. Silke kan visst også brukes, men det har ikke jeg prøvd.

Forbehandling:

255 g varmt vann
30 g alun
12 g krystallsoda
3 g tøymykner

Blandes i en bolle, la stå i et kvarter. Det vil boble litt, men det er meningen.

Ha i tøyet og la det ligge dekket av væsken i 15 minutter. Rør av og til for å sikre jevn fordeling. Bruk gummihansker. Vri av væsken. Den kan du bruke om igjen. Ha på et tett glass. Væsken vil skille seg, men det er bare å riste glasset, så blander den seg gjen.

La tørke over natten.

Stryk stoffet. Fest til fryserpapir (se Vi tester. Del 1)
Skriv ut. La blekket tørke i et kvarter. Ta av fryserpapiret. Stryk stoffet igjen.

Etterbehandling

3 dl kokende vann
1 ss salt
1/2 dl eddik

Blandes i en gratengform eller lignende – stoffet skal ligge flatt.
La stoffet ligge i ro i badet i 20 minutter. Ta opp, skyll av og tørk. Stryk for å fiksere til slutt.

Jeg kan selvfølgelig ikke garantere at dette vil fungere for alle (etter tilbakemeldingene andre steder har visst folk hatt ymse erfaringer), men det er verdt et forsøk.

NB! Jeg brukte en Canon skriver – kanskje reagerer ikke blekket i andre skrivere på samme måte.

Gi meg gjerne en tilbakemelding og fortell hvordan det gikk dersom du prøver!

PS: Prøver videre: Her er Debbie Harry i Andy Warhol-utgave: Original, før vannbad og etter vannbad. Det lønner seg nok  å velge farger med omhu.

SONY DSCdebbie førdebbie etter