Synliggjøring (og noen gode råd på veien til meg selv)

Er det ikke skrevet ned, så har det ikke skjedd.

I riktig gamle dager var det en kunst å skrive dagbok. Jeg vet ikke om det er så mange som skriver dagbok for hånd lengre, men en blogg fungerer vel på samme måte som en dagbok, at man skriver for å sortere inntrykk.

Eller for å rydde i sysakene.

I mine sysaker er det en del rot. Det er nok mange årsaker til det.

Det meste av det jeg har av stoff, blonder og knapper er kjøpt på impuls.

Første bud er derfor: Det er ikke lurt å kjøpe noe uten å ha klare planer for bruk. Jeg sier ikke dermed at man aldri skal gjøre det – bare at man bør tenke seg om to ganger.

Manglende evne til sluttføring

Det er ikke det at jeg gir lett opp, det er bare det at det er kø i hjernen min av ideer jeg har lyst til å sette ut i livet. Og så setter jeg alle ut i livet på en gang. Resultat: Rot. Og ingenting blir noen sinne ferdig. Det er ikke nødvendigvis en fordel å være supergod til multitasking. Det å kunne skrive lister derimot…

Andre bud: Det er lurt å gjøre en ting om gangen og gjøre seg ferdig. Jeg sier ikke dermed at det alltid må være sånn, men at det kan være nyttig å ha det som utgangspunkt.

Manglende planlegging

Det er vel derfor jeg har begynt på dette prosjektet, for å planlegge, og framfor alt synliggjøre planene mine og systematisere ideene jeg har (jf budene 1 og 2)

Tredje bud: Skriv lister. De trenger ikke nødvendigvis å følges slavisk, men skriv det ned uansett.

Hamstring av gamle klær

Jeg tar vare på alt, er det for smått eller for stort kan det sys om. Flekker kan fjernes og hull kan repareres. Jeg spretter knapper og blonder og klipper opp skjorter, bukser og gammelt sengetøy. Jeg pleier å tenke: Det kan jo være greit å ha, i tilfelle dårlige tider…

Egentlig så er jo det en god ting, og jeg vet ikke helt om det er noe jeg vil gjøre noe med.

Men: Jeg vil helst ikke ende opp på TV og være hun gærne dama som får besøk av et ryddeteam.

Så jeg bør kanskje begrense meg. Noe kan sikkert leveres til Fretex i stedet.

Fjerde bud: Gå gjennom kleshaugen av og til. Kanskje det er noen som trenger plaggene mer enn meg. Og dessuten: det er tross alt bare klær. Ikke nære familiemedlemmer, selv om det av og til kan føles sånn, når man finner babykjolen fra 2002 eller den alt for trange kjolen som sist ble brukt under DumDumboys-konserten på Samfundet i -95. 

Manglende organisering

Say no more…

Femte bud: Sorter alt. Alltid.

Et godt sted å la seg inspirere til et mer velorganisert liv: http://thingsorganizedneatly.tumblr.com/archive

Advertisements