Buksemønster del 2 – Justering av egenkonstruert mønster

Nå har jeg sydd lerretsprøver av mine egenkonstruerte mønster. Jeg har konstruert to buksemønster. Et etter den klassiske metoden som Mari Melilot lærer bort i «Syboka» og et etter Cal Patch sin forenklede (?) metode i «Design it yourself clothes».

Jeg er lat og gjør det sjelden, men min lære er bedre enn min gjøren så jeg sier: Sy alltid en prøve (muslin på engelsk), om ikke annet så av den delen av plagget som er kritisk for et godt resultat. Det er ikke arbeidskrevende, og du bruker de tøyfillene du har tilgjengelig.

Når du syr prøver er det et godt tips å legge til godt med sømmonn, og sy med maks stinglengde. Da har du noe å gå på, og det er det enklere å rekke opp igjen dersom du må justere mønsteret ytterligere (og det må du sannsynligvis).

Jeg var litt lat, og sydde shorts,  i og med at det tross alt er liv og hofteparti som er det mest kritiske. Det kommer IKKE livebilde av ferdig resultat, men jeg kan melde fra om at prøvinga ikke gikk så aller verst.

Her er  imidlertid buksene pent dandert ved siden av hverandre, med bakbuksa ut (Patch til høyre, Melilot til venstre)

buksetest

Litt forskjell ble det jo, men begge buksene gikk over rompa, og satt egentlig ganske godt der.  Patch-buksa ble imidlertid i korteste laget, jeg fikk en aldri så liten rørleggersprekk (1-0 til mamma – jada, jeg skal begynne å bruke bukser med høyere liv…), og la til to cm der.  Jeg er også litt mer bulkete enn jeg har klart å gjengi  i mønsteret, så det måtte litt ekstra justering til. Skrittbuen ble gjort større, og jeg tok ut begge prøvene litt i sida for å jevne ut bulkene (dette var en pen måte å si at buksene ble bittelitt trange her og der, her har jeg nok slurvet litt med målene …)

Neste trinn i prosessen er å rekke opp, sy prøven på nytt med endringer, og prøve en gang til, osv… til man er fornøyd.

Da jeg var fornøyd med passformen presset jeg buksene, vrengte dem, klippet dem opp akkurat i sømmen og beholdt en bakbukse og en frambukse.

Vips, ferdige lerretsmønstre.

Jeg vet ikke helt om dette er den korrekte måten å gjøre det på, men det fungerer i alle fall. (i og med at jeg hadde jukset litt og lagd kortbukser, sydde jeg nå på de manglende beina. Er du petimeter syr du selvfølgelig full lerretsprøve.)

Her er mine buksemønstre. Melilot til høyre, Patch til venstre.

buksepatch buksemelilot

Alt i alt må jeg nok  si at Melilotmetoden (den klassiske) ga det beste resultatet, i alle fall når det gjelder passform.  Her har man jo også et grunnmønster som kan brukes som utgangspunkt til alle typer bukser. Så jeg vil nok beholde dette, men likevel fullføre testen og sy bukser av begge. Og jeg vil også sy en tredje bukse av et kjøpt symønster.

Alt kan jo endres på dersom man syr en test før «the real thing», og jeg tenker nå at det å konstruere selve mønsteret kanskje ikke er det mest essensielle (men artig dersom du er spesielt interessert, og som meg kanskje egentlig mer opptatt av prosess enn resultat – antagelig er det derfor jeg aldri blir ferdig med noe…), men faktisk å kunne tilpasse eksisterende mønstre til egen kropp.

Her har Melilot, og sikkert mange andre sybøker også, gode tips.

Ellers gir googlipedia som vanlig svar på det meste (søk f.eks på «fitting sewing patterns»)

Neste: blir det bukse eller kanskje noe helt annet? Ikke godt å vite. Følg med!

 

Bukser – sammenligning av mønstre. Del 1 – konstruksjon

Vingler videre.

Ingen topper foreløpig, men derimot bukser.

Sykroken.no planlegges det bukse-mønsterkonstruksjonsalong. Jeg har foregrepet saken en smule, for jeg ble så inspirert.

Jeg har ikke mye erfaring med mønsterkonstruksjon – jeg var så vidt borti det den gangen jeg gikk på folkehøyskole og ikke fulgte med, og har gjort noen spede forsøk senere og – men synes det er veldig artig. Og med min bulkete kropp, som går over omtrent tre størrelser, er det naturlig å ville ønske å få til noe som passer. Bukser er for så vidt ikke det største problemet –  men jeg opplever ganske ofte buksesig, noe min gode mor (som har utdanning i mønsterkonstuksjon), mener kommer av at buksa er for lav (dvs feil passform –  jeg  har ikke hofter nok til å holde den nokså vide linningen på plass). Er buksa høy i livet, velter det gjerne fram en lite kledelig bulk over buksa, og det er jo heller ikke akkurat så pent – eller behagelig. Dessuten syns jeg bukser som er høye i livet blir litt kjerringaktige (ja, ja, jeg er muligens ei kjerring…)

Så ja, bukser som passer, og som sitter akkurat der jeg vil de skal sitte, hadde ikke vært helt ueffent.

Jeg har to bøker om mønsterkonstruksjon; Maril Melilots «Syboka» og Cal Patchs «Design it yourself clothes – Patternmaking simplified». Disse to bøkene har ulike framgangsmåter, og jeg ble inspirert til å prøve begge metodene for å se om det ble forskjell på mønstrene. I tillegg ville jeg sammenligne de egenproduserte med et ferdigmønster (Clover fra Colette patterns), for å se om passformen på egenkonstruerte mønstre faktisk blir bedre.

Husk nå på. jeg kan ikke egentlig dette. Dette er ikke en post om selve mønsterkonstruksjonen, det har andre forklart bedre enn meg, men om min erfaring med  de ulike metodene, og selvfølgelig, etter hvert, om buksene faktisk passer.

Selve mønsterkonstruksjonen er ikke vanskelig. Du trenger å ha tatt riktige mål, og så må du være nøyaktig. Så er det kjekt med en skredderlinjal. Det har de for eksempel på Stoff og Stil. Men jeg tror det går helt fint med en vanlig, lang linjal også. Jeg har også en fleksibel linjal, som det kan være kjekt å ha for å tegne buede linjer med. Alternativt en «French curve»  – en «krusedulllinjal» med ferdige kurver som finnes i veldig mange fasonger. Den ser mer proff ut, og er selvfølgelig mer stabil, men jeg synes at den fleksible linjalen er kjekkest, for den kan du forme etter dine egne kurver. Og så trenger du bare en. Greit for en med liten plass og alt for mange ting allerede.

kurver
Franske kurver er ikke et livsnødvendig redskap. (http://www.torso.no/)

I tillegg trenger du noe å konstruere på. Det finnes spesielt mønsterpapir å få kjøpt, men du kan jo i prinsippet bruke hvilket som helst papir, fortrinnsvis store ark, hvis du ikke er veldig glad i å teipe.  Avispapir har jeg for eksempel lest at mange bruker.

Jeg sverger imidlertid til godt, gammeldags gråpapir, en god (spiss) blyant, og et viskelær. Så er det bare å sette i gang og følge instruksjonene.

Og det har jeg altså gjort. Og laget to produkter, som slett ikke ble helt like.

Mari Melilot beskriver den «klassiske» metoden, der du tar utgangspunkt i livvidde (der du er smalest) og hoftevidde (der du er bredest).

Cal Patch tar utgangspunkt i livvidden der du ønsker at buksen skal sitte. I mitt tilfelle et lite stykke lengre nede enn der det er smalest. I tillegg bruker hun faktiske mål rundt lår og kne og nederst på beinet (dvs den vidden du ønsker å ha der). Hun anbefaler også å måle på en bukse som har den ønskede fasongen, for å sjekke.

Melilot tar kun utgangspunkt i ønsket buksevidde nederst. Resten av buksebeina opp mot skrittet blir konstruert ved hjelp av standardmål med utgangspunkt i denne nedre benvidden.

I utgangspunktet –  før jeg har prøvd dette –  tenker jeg at Patchmetoden må være bedre for å få en god passform. Jo flere mål man tar, jo bedre må det jo være? Vi bulkete burde jo egentlig tatt enda flere mål nedetter hofter, rumpe og lår. Det er sikkert ikke noe i veien for å gjøre det, men det er uansett en vei å gå fra flatt papirmønster til ferdig tredimensjonalt plagg, og man vil kunne gjøre de samme tilpasningene på et prøveplagg.

En annen forskjell er at bredden på forbukseben og bakbukseben er lik hos Patch, mens bakbuksebena er bredere hos Melilot. Sammenligner du med kjøpebukser ser du at bakbuksen pleier å være bredere enn forbuksen. Det kan jo bli interessant å se om dette har noe å si for passform og komfort.

Med den klassiske metoden blir man dessuten sittende med to buksebein som er konstruert oppå hverandre, slik at man må tegne av en gang til for å få et ferdig mønster. Patch konstruerer hvert buksebein  for seg, slik at man kan klippe rett ut. Slikt kan man like!

Alt i alt skjønner jeg hvorfor boka til Cal Patch har undertittelen «Patternmaking simplified». For denne metoden virker på mange måter enklere. Men med den klassiske metoden har du et grunnmønster som kan brukes til å lage mange ulike buksefasonger. Med utgangspunkt i dette kan du lage bukser som sitter over hoftene ved å forkorte det. Bruker du Patchmetoden er det i alle fall ikke like enkelt å forlenge livet. Begge bøker viser imidlertid hvordan du med utgangspunkt i mønstrene kan lage ulike buksefasonger.

Så gjenstår det  jo å se hvordan de ferdige buksene blir. Første steg i den videre prosessen blir å sy lerretsprøver av de to «førstegenerasjonsmønstrene». Bildene under viser i alle fall at resultatet slett ikke ble likt. Jeg er spesielt spent på hva den betydelig mindre skrittbuen på bakbuksa til Patch vil ha å si.

mønster v1fmønster v1b
Egenkonstruerte buksemønstre versjon 1.0. Frambukse og bakbukse.
Melilot i mønstervlies, Patch i gråpapir. NB! Beina er forkortet for å få plass på bildet.

Vil du lese mer om mønsterkonstruksjon? Jeg anbefaler begge bøkene over.  Og søker du på  «mønsterkonstruksjon» eller «pattern drafting» på nettet, kommer det opp uante ressurser.

Snart skal jeg sy igjen! (Wardrobe architect del 7)

Foreløpig siste innlegg i min garderobeplanleggingsprosess, fritt etter http://www.coletterie.com/category/wardrobe-architect

Planlegging av hva som skal sys.

Nå har jeg dannet meg et bilde av hva som er min stil, og hvordan jeg kan bygge opp min garderobe.

Og nå er det kanskje på tide å rydde litt i klesskapet også.

Kanskje jeg kan kvitte meg med noe? Er det noe som mangler? Er det noe jeg like gjerne kan kjøpe som sy? Hva skal jeg sy? Og hva skal jeg sy det av? Primært burde jeg jo kunne bruke noen av stoffene jeg har liggende.

Etter denne gjennomgangen kjenner jeg på meg at det er enklere å kvitte seg med plagg enn det var. Jeg har innsett at jeg har en del ting som jeg aldri kommer til å bruke igjen, og en god del plagg som er nokså slitte, men som jeg likevel beholder fordi det er gamle favoritter. Det kommer nok til å gå en sekk til Fretex i løpet av ikke så lenge. Og det er kanskje da først jeg virkelig kan si hva jeg mangler. Men jeg har noen ideer til hva jeg kan satse på å sy – og hva jeg ikke satser på å sy.

I den siste kategorien er cardiganer og jeans.

Plagg jeg vil sy:

Topper: Plantain er et veldig fint gratismønster fra Deer and Doe, som jeg har lagd flere «prøveeksemplarer» av. Nå er det på tide å lage et par kortermede sommertopper. Jeg har svart og grå jersey på lager. Oppdrag utført!

Wiksten tank  er et annet mønster jeg har prøvd, og som passer godt. Jeg vurderer å bruke  hvit lin.

Sommerkjole:  «Darling Ranges»  (Megan Nielsen) i lyseblå bomullschambray (stoff må kjøpes)

Smal bukse i svart stretchdongeri (colette clover) Oppdrag utført!

Vid linbukse i grått. Mønster? Kanskje konstruere eget? Oppdrag utført!

Skjørt: Lett sommeskjørt i blå lin. Mønster?

Bluser: Jeg har to tynne stoffer med blusepotensiale. Må bare finne et godt mønster. Tenker litt på å konstruere mitt eget.

Da er planene lagt. Jeg begynner med toppene. Mer om det senere.

PicMonkey Collage

 

 

 

 

 

 

Min stil (Wardrobe architect del 6)

I de siste dagene har jeg fått tenkt en hel masse på hva som er min stil, og hva jeg skal sy, inspirert av Wardrobe Architect- serien på bloggen coletterie.com.

Jeg anbefaler alle som mener alvor med å sy til seg selv å sjekke ut denne. Selv har jeg ikke fulgt opplegget slavisk, men plukket litt her og der.  Det finnes for eksempel egne poster om å rydde i preferansene når det gjelder hår og sminke og tilbehør –  men der har jeg noenlunde kontroll, så  jeg har tatt litt lett på det.

Uansett har jeg funnet mange gode verktøy til videre stil –  og syutvikling, og jeg er blitt veldig inspirert til å fortsette å rydde i sysakene mine.

Og faktisk så har jeg ikke lenger lyst til å bli ny med KK. Jeg klarer det fint selv!

Sarai i coletterie.com anbefaler at man bruker Polyvore til å lage seg minigarderober av plagg det går an å kombinere, en til hver årstid. Jeg nøyer meg med to, som også fint kan kombineres med hverandre, og jeg har kost meg veldig med å » leke med papirdokker» og sette dem sammen og prøve ulike kombinasjoner.
Sommergarderobe:
sommerklær
Vintergarderobe:
vinterklær
Men nå vil jeg sy!
Neste steg er å finne ut hva jeg skal sy, og finne symønster som kan virkeliggjøre planene. Jeg har i alle fall et par på lager.

Her er forresten dagens liste:

Min stil  (note to self)

  • Farger: Svart/grått med fargerike innslag. Lysere palett til sommerbruk.
  • Klær: Smale jeans, skjørt/kjoler med a-linje eller smale. Utringet topp, cardigan
  • Sko: Litt grove, gjerne kilehæl, ankelstropp, evt helt flate. Høye, enkle støvletter, lav hæl.
  • Vesker: Brunt mykt skinn, evt tekstil.
  • Belter: Flettet lær
  • Skjerf
  • Smykker: enkle, grove kjeder og armbånd,  smale ringer, lett ørepynt.
  • Hår: Rufsete oppsatt
  • Sminke: Naturlig

Wardrobe Architect – min del 5 – mønstre (og teksturer)

Fra: http://www.coletterie.com/wardrobe-architect/prints-solids

Som sagt, jeg tror dette blir en ganske enkel jobb – for jeg går stort sett i ensfargede klær. Men mønster liver jo opp litt, og jeg kan nok bli litt mer bevisst der.

Ting å tenke igjennom:

  • Mønster vs ensfarga?
  • Smått vs stort?
  • Kontrast vs ton-i ton?
  • Organisk vs geometrisk?

Oppgave 1 : Hvor stor andel av garderoben består av mønstrede plagg?

Jeg har noen mønstrede kjoler, og et par bluser. Av det jeg bruker mest er nok kun 10 % mønstret (dvs de to blusene) Kjolene liver opp, men jeg bruker dem ikke så ofte. Men jeg har en del mønstrede skjerf som jeg bruker ofte.

Oppgave 2: Hvilke typer mønstre foretrekker du?

Jeg velger å også inkludere tekstur her. Tekstur er egentlig ganske viktig for meg. Jeg er veldig glad i det litt grove, men samtidig luftige, som man finner i f.eks lin. Jeg liker silke, men den må ikke være blank. Flettestrikk og hullmønster. Litt gjennomsiktige stoffer som kan brukes lag på lag. Kreppede stoffer.

Mønstre: Er veldig glad i blomstermønstre på mørk bunn. Relativt små prikker er også fint –  eller småruter. Svart-hvitt eller ton- i ton.

Det kan også være artig med litt spesielle grafiske mønstre, i små doser.

De her to hadde jeg for eksempel uten å nøle glatt innlemmet i garderoben min  –  sammen med noe svart… (Orlakiely.com)

sebra poppy

Hvilke mønstre (og strukturer) kan du relatere til de fem ordene som beskriver din stil?

Uformell – naturlig – behagelig – selvbevisst – sterk

Vintermønstre

vinter

Sommermønstre

sommer

(Stoffene er funnet hos frautulpe.de, bortsett fra det med rosene, som er fra stofstedet.dk, og de to stikkede som er fra Crafting fashion)

 

(her nede har alt feil lukt og) feil farge? Hvorfor jeg velger svart. ( Wardrobe architect Del 4)

Farger – det er vanskelig det.

Jeg er blitt fargeanalysert en gang for mange år siden, og ble da funnet å være en vår. Litt mild og snill altså. Men jeg går nå likevel helst i svart. Og vil slett ikke være mild og snill. Men er det sannsynligvis likevel.

Jeg synes alle farger er vakre. Selv om jeg kanskje er dratt mot det litt skitne og støvete i nyansene, kan jeg også like klare vårfarger,  og sterke mørke vinterfarger. Og alle de ulike grønnyansene du kan se i skogen en sommerdag, og himmelen ved solnedgang en dag i februar. Eller blågrått hav en stormfull dag i oktober. Høstløv. En bukett roser. Det er jo så mye fint å velge mellom.

Det er derfor jeg stort sett går i svart tror jeg –  for å slippe å velge. Og det er jo dessuten praktisk. Trenger ikke å tenke på om fargene passer sammen.

Jeg har egentlig tenkt å fortsette med det.

Men jeg har sikkert godt av å la meg utfordre til å finne noen farger.   Det kan jo være jeg skifter mening underveis – om jeg får sortert  og synliggjort preferansene mine.

Jeg brukte Adobe Kuler, som anbefales i bloggen. Man kan ta utgangspunkt i et bilde man liker for eksempel, og får forslag til fargesammensetninger etter det.

Enda et nytt spennende sorteringsverktøy. Jeg har hatt en del aha-opplevelser de siste par dagene, og kommer til å bruke både Polyvore og Kuler framover.

Mine farger er for øvrig fremdeles mørke, men med fargerike innslag, for eksempel som dette.

roser

En ide kan jo imidlertid være å lage seg en mørk vinterpalett og en sommerpalett med litt lysere innslag. Det hadde kanskje ikke vært så dumt, og er på to do-lista mi.

peoner

Jeg  har en relativt begrenset fargepalett å jobbe med, så jeg tror jeg gir meg her.  Har man mange farger å sortere, går det imidlertid an å gå videre med organiseringen.

Neste for meg blir å identifisere mønstre og teksturer. Har en viss følelse av at den jobben også kommer til å bli ganske enkel.

Form – fasong – linjer (del 3 i finn din stil uten KK)

Dagens tema: Balansen i antrekket –  Proposjoner og silhuetter

Dette synes jeg egentlig er litt vanskelig å få fatt i, men det handler vel om å finne ut hvordan man kan kombinere antrekk på en måte som er flatterende. Coletterie.com har følgende framgangsmåte.

1: Lag en oversikt over hvilke fasonger du foretrekker

  • Skjørt: Lengde- helst rundt kneet, men også fotsidt. Ikke alt for kort. Gjerne A-fasong. Liv – Midt på eller litt lavt.
  • Kjoler: Litt fasong på, ikke for tettsittende, eller også løse. Gjerne A-fasong.
  • Bukser: Tettsittende – løs. Lange eller midt på leggen.
  • Topper: Tettsittende med jakke/cardigan. Ellers relativt løsthengende. Tunikalengde eller til hoftene
  • Jakker (herunder cardiganer og ytterjakker): Litt tettsittende-løs. Hoftelengde eller mer.
  • Hals: Helst godt utringet. Absolutt ikke høyhalset.
  • Ermer: Helst trekvart lange. Jeg trekker alltid opp ermene mine til midt på underarmen. Korte ermer og stropper er også ok.

2: Lag 5-10 silhuetter ut fra disse fasongene.

Jeg har oppdaget Polyvore!

Nok et sted jeg kan sortere det meste. Passer ypperlig for et rotehode.

Og her tror jeg jeg har funnet noen sammensetninger det går an å bygge videre på.

Min nye garderobe består av 2 skjørt, 3 bukser 5 topper og 3 jakker.  Her er det egentlig fritt fram til å mixe og matche.

 

 

Untitled #1