Bukser – sammenligning av mønstre. Del 1 – konstruksjon

Vingler videre.

Ingen topper foreløpig, men derimot bukser.

Sykroken.no planlegges det bukse-mønsterkonstruksjonsalong. Jeg har foregrepet saken en smule, for jeg ble så inspirert.

Jeg har ikke mye erfaring med mønsterkonstruksjon – jeg var så vidt borti det den gangen jeg gikk på folkehøyskole og ikke fulgte med, og har gjort noen spede forsøk senere og – men synes det er veldig artig. Og med min bulkete kropp, som går over omtrent tre størrelser, er det naturlig å ville ønske å få til noe som passer. Bukser er for så vidt ikke det største problemet –  men jeg opplever ganske ofte buksesig, noe min gode mor (som har utdanning i mønsterkonstuksjon), mener kommer av at buksa er for lav (dvs feil passform –  jeg  har ikke hofter nok til å holde den nokså vide linningen på plass). Er buksa høy i livet, velter det gjerne fram en lite kledelig bulk over buksa, og det er jo heller ikke akkurat så pent – eller behagelig. Dessuten syns jeg bukser som er høye i livet blir litt kjerringaktige (ja, ja, jeg er muligens ei kjerring…)

Så ja, bukser som passer, og som sitter akkurat der jeg vil de skal sitte, hadde ikke vært helt ueffent.

Jeg har to bøker om mønsterkonstruksjon; Maril Melilots «Syboka» og Cal Patchs «Design it yourself clothes – Patternmaking simplified». Disse to bøkene har ulike framgangsmåter, og jeg ble inspirert til å prøve begge metodene for å se om det ble forskjell på mønstrene. I tillegg ville jeg sammenligne de egenproduserte med et ferdigmønster (Clover fra Colette patterns), for å se om passformen på egenkonstruerte mønstre faktisk blir bedre.

Husk nå på. jeg kan ikke egentlig dette. Dette er ikke en post om selve mønsterkonstruksjonen, det har andre forklart bedre enn meg, men om min erfaring med  de ulike metodene, og selvfølgelig, etter hvert, om buksene faktisk passer.

Selve mønsterkonstruksjonen er ikke vanskelig. Du trenger å ha tatt riktige mål, og så må du være nøyaktig. Så er det kjekt med en skredderlinjal. Det har de for eksempel på Stoff og Stil. Men jeg tror det går helt fint med en vanlig, lang linjal også. Jeg har også en fleksibel linjal, som det kan være kjekt å ha for å tegne buede linjer med. Alternativt en «French curve»  – en «krusedulllinjal» med ferdige kurver som finnes i veldig mange fasonger. Den ser mer proff ut, og er selvfølgelig mer stabil, men jeg synes at den fleksible linjalen er kjekkest, for den kan du forme etter dine egne kurver. Og så trenger du bare en. Greit for en med liten plass og alt for mange ting allerede.

kurver
Franske kurver er ikke et livsnødvendig redskap. (http://www.torso.no/)

I tillegg trenger du noe å konstruere på. Det finnes spesielt mønsterpapir å få kjøpt, men du kan jo i prinsippet bruke hvilket som helst papir, fortrinnsvis store ark, hvis du ikke er veldig glad i å teipe.  Avispapir har jeg for eksempel lest at mange bruker.

Jeg sverger imidlertid til godt, gammeldags gråpapir, en god (spiss) blyant, og et viskelær. Så er det bare å sette i gang og følge instruksjonene.

Og det har jeg altså gjort. Og laget to produkter, som slett ikke ble helt like.

Mari Melilot beskriver den «klassiske» metoden, der du tar utgangspunkt i livvidde (der du er smalest) og hoftevidde (der du er bredest).

Cal Patch tar utgangspunkt i livvidden der du ønsker at buksen skal sitte. I mitt tilfelle et lite stykke lengre nede enn der det er smalest. I tillegg bruker hun faktiske mål rundt lår og kne og nederst på beinet (dvs den vidden du ønsker å ha der). Hun anbefaler også å måle på en bukse som har den ønskede fasongen, for å sjekke.

Melilot tar kun utgangspunkt i ønsket buksevidde nederst. Resten av buksebeina opp mot skrittet blir konstruert ved hjelp av standardmål med utgangspunkt i denne nedre benvidden.

I utgangspunktet –  før jeg har prøvd dette –  tenker jeg at Patchmetoden må være bedre for å få en god passform. Jo flere mål man tar, jo bedre må det jo være? Vi bulkete burde jo egentlig tatt enda flere mål nedetter hofter, rumpe og lår. Det er sikkert ikke noe i veien for å gjøre det, men det er uansett en vei å gå fra flatt papirmønster til ferdig tredimensjonalt plagg, og man vil kunne gjøre de samme tilpasningene på et prøveplagg.

En annen forskjell er at bredden på forbukseben og bakbukseben er lik hos Patch, mens bakbuksebena er bredere hos Melilot. Sammenligner du med kjøpebukser ser du at bakbuksen pleier å være bredere enn forbuksen. Det kan jo bli interessant å se om dette har noe å si for passform og komfort.

Med den klassiske metoden blir man dessuten sittende med to buksebein som er konstruert oppå hverandre, slik at man må tegne av en gang til for å få et ferdig mønster. Patch konstruerer hvert buksebein  for seg, slik at man kan klippe rett ut. Slikt kan man like!

Alt i alt skjønner jeg hvorfor boka til Cal Patch har undertittelen «Patternmaking simplified». For denne metoden virker på mange måter enklere. Men med den klassiske metoden har du et grunnmønster som kan brukes til å lage mange ulike buksefasonger. Med utgangspunkt i dette kan du lage bukser som sitter over hoftene ved å forkorte det. Bruker du Patchmetoden er det i alle fall ikke like enkelt å forlenge livet. Begge bøker viser imidlertid hvordan du med utgangspunkt i mønstrene kan lage ulike buksefasonger.

Så gjenstår det  jo å se hvordan de ferdige buksene blir. Første steg i den videre prosessen blir å sy lerretsprøver av de to «førstegenerasjonsmønstrene». Bildene under viser i alle fall at resultatet slett ikke ble likt. Jeg er spesielt spent på hva den betydelig mindre skrittbuen på bakbuksa til Patch vil ha å si.

mønster v1fmønster v1b
Egenkonstruerte buksemønstre versjon 1.0. Frambukse og bakbukse.
Melilot i mønstervlies, Patch i gråpapir. NB! Beina er forkortet for å få plass på bildet.

Vil du lese mer om mønsterkonstruksjon? Jeg anbefaler begge bøkene over.  Og søker du på  «mønsterkonstruksjon» eller «pattern drafting» på nettet, kommer det opp uante ressurser.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s