Det er beinstillingen det kommer an på.

Så har man altså begynt å posere foran kamera.

En blandet fornøyelse, men jeg tror jeg har godt av det.

Ikke helt enkelt enkelt å fotografere seg selv uten skikkelig utstyr. Jeg plasserte meg selv på en skammel og iphonen på en bokstabel. Og så sprang jeg imellom. Håper ikke naboen så meg der jeg hoppet opp og ned av skammelen, for da ville han virkelig ha begynt å lure.

Etter en del tagninger har jeg nå lært meg at beinstillinga er viktig når man skal posere.

***

Modellen har på seg et omslagsskjørt, laget fritt etter denne tutorialen.

Stoffet er en bomull-lin blanding (tror jeg)  fra Stoff og Stil.

blått skjørt

 

Skapertrangen tok litt overhånd, så her er det meste gjort på frihånd, uten å tenke så mye, men resultatet ble ganske bra, synes jeg selv da. Mannen i huset trodde først det var et forkle, men etter at jeg hadde dandert det litt bedre sa han at jeg var «presentabel» (Hva han nå mente med det. Jeg bruker ham av og til til motekonsulent, og jeg tror han er litt lei av maset mitt.)

Dette gjorde jeg:

Tutorialen anslår en bredde på  2x livvidde pluss 40-50 cm til omslag. Og nesten uansett hvor smal du er, så er det mer enn vanlig stoffbredde. 1 meter stoff ble derfor resolutt revet i to like deler og skjøtt sammen i kortsidene. Så anslo jeg passe bredde, brettet stoffstykket dobbelt og klipte ut en bue i den ene sida, slik at  det fikk en halv flat oval-aktig form.

Deretter sikksakket jeg rundt, og sydde to rynketåder øverst, som jeg rynket sammen til jeg synes det var passe. Her må man nesten prøve seg litt fram. Det går kanskje an å se at mitt skjørt er litt mindre rynket på den ene siden. Det er fordi jeg ønsket at det ikke skulle bule sånn over magen.

Lagde en smal fald langs kanten før jeg sydde på linning.

Linningen har knapphull  + knytebånd som er litt smalere enn selve linningen.

Det ene knytebandet, som skal gå nesten hele veien rundt livet, er en del lengre enn det andre. Plasseringa av knappehullet er bestemt av hvor den indre delen av skjørtet havner når man tar det på. Her går det an å sy flere knapphull dersom man planlegger å vokse eller krympe…

Helt til slutt  sydde jeg noen stikninger for å gjøre det hele litt mer presentabelt.

skjørt collage

Jeg knotet noe voldsomt med å vrenge tubene som er knytebånd. Jeg visste det fantes en veldig lur måte å gjøre dette på, noe med å sy fast en snor inni tuben, men klarte ikke å komme på hvordan, så jeg satt ei god stund og fiklet med en spisepinne før jeg tok fornuften fangen og konsulterte min venn Google.

Her selvfølgelig –  Nå må jeg vel huske på dette til neste gang. NB: Jeg sydde først, og tredde snora igjennom tuben etterpå.

Advertisements

Det e god klestørk i dag.

klessnor2

Jeg er dårlig til å rydde, både i sysakene mine og ellers, men det er en type husarbeid jeg liker: Å henge ut klær til tørk.

Jeg liker ikke å putte dem i vaskemaskinen, og jeg liker slett ikke å dra ut de våte klærne og putte dem i trommelen, spesielt ikke når buksebein og skjorteermer har tullet seg sammen til en eneste stor vase. Jeg kan ikke si at jeg nyter å henge opp klær på tørkesnora i vaskerommet heller.

Men klessnora.

Å stå ute i varm sommerbris og henge opp klær.

Da koser jeg meg.

Jeg koser meg med lukta av de tørre klærne når jeg tar de inn etter en dag i vinden.

Til og med sammenbrettinga går som en lek da.

Stort sett er det jo ikke varm sommerbris.

Men jeg har altså ei klessnor bak huset.

Og det er med et snev av høytid jeg tar med meg kleskurven og klesklypene når været tilsier klestørk.

På småbruket hadde bestemora mi et forkle med klesklyper i lomma som hun knyttet på seg når klærne skulle henges opp. Det var vel oftere nordvestkuling og regn enn varm sommerbris, og sengetøyet var ofte stivfrossent når det ble tatt inn, og måtte strykes tørt.

Klessnora henger fremdeles bak uthuset der hjemme, men etter at forkleet gikk ut av bruk, blir snora kun brukt av nostalgiske feriegjester på snarvisitt fra storbyen, og klypene har morknet der de henger.

Jeg har, i et anfall av nostalgi og hjemlengsel, sydd meg en pose til å ha mine klyper i, så ikke de også morkner.

klyper2

Digitalt museum har 44 treff på søket klesklype.

Der kan du også se et klypeforkle. Bestemors var mintgrønt med noe rosa på, men ellers med lignende design. Innbiller meg at dette noe jentene måtte sy i håndarbeidstimene på skolen.

 

Sommaren är kort

Joda, jeg er her fortsatt.

føtter

Vi har hatt en lang og deilig sommerferie, med minimalt med rydding (og syarbeid). På syrommet flyter det, for jeg startet opp med en haug med prosjekter før ferien, og ingen ble avsluttet. Dessuten (og dette er jo ganske flaut egentlig) har det kommet minst 20 meter stoff til i hyllene mine. Jeg som skulle bruke opp det jeg har, eller i alle fall ikke kjøpe noe før jeg har planlagt bruken.

Auda.

bilde 1 (5)

 

Man får unnskylde seg med at mye av dette er kjøpt for å støtte lokalt næringsliv  og andre gode tiltak.

På tide å stramme seg opp og nøste sammen trådene

Klærne jeg sydde før sommeren har vært flittig brukt. Plantain-toppene fungerer ypperlig, og også buksene er velbrukte, men ikke helt perfekte i passformen, og med noen irriterende småfeil. For eksempel det at de begge er for korte, og dessuten for korte på akkurat feil måte.

Men da jeg lå på stranda og leste KK så jeg at sjefredaktør Gjyri bretter opp sine bukser, slik får de en helt ny look, og Gjyri har et par nesten nye bukser. Så da så. Da gjør jeg det også.

bilde 2 (3)

I pausene, mellom soling og bading og fjellturer har jeg hatt tid til å lese blader og blogger og bøker, og har fått masse god inspirasjon og ideer til nye prosjekter.

Jeg planla å lage et skjørt av blå lin før sommeren. Nå har jeg bestemt at det skal være et omslagsskjørt. Kanskje blir det noe sånt som dette:

tulipan

http://www.cottonandcurls.com/2012/10/tulip-wrap-skirt-tutorial/

Eller sånn: http://www.wikihow.com/Make-a-Wrap-Skirt-to-Fit-Any-Size

Dessuten har jeg falt helt for Prefontaine shorts, her vist av Ellen Sand.

En annen ting jeg etter hvert vil gjøre er å legge ut bilder av klærne jeg syr med meg selv inni. Jeg har allerede begynt med beina, og har bestemt meg for at jeg skal slutte å være så himla selvhøytidelig. Joda, jeg er litt mer bulkete og litt mindre styla enn de fleste bloggedamer, men det er jo de aller fleste av oss…

I mellomtiden anbefaler jeg bloggen til Maria. Hun syr ikke så mye, men er ellers ei nydelig dame med bein i nesa.