En digresjon

Jeg avbryter meg selv med et lite lykketreff jeg fikk til her forleden.

Det her er en genserkjole-sak jeg har sydd av et paljettstoff som jeg kjøpte på Stoff og stil for flere år siden. Det var da jeg for alvor skulle sette i gang med å sy klær til meg selv. Omslagstopp til jul skulle det bli. Selvfølgelig ble stoffet liggende, det gikk både en og to og tre og fire juler før prosjektet ble noe av.

Det vil si, stoffet endte jo opp som noe helt annet enn det som var tenkt.

Men nå er jeg i alle fall ute i god til før jula 2015.

glitter

Kjolen er sydd etter omtrent samme metode som jeg brukte her. Men den er en god del lengre, og jeg har tatt utgangspunkt i en topp jeg hadde for å få skuldre og utringning passe. Og så har den skuldersøm. Men ellers har jeg bare klippet «på frihånd». La toppen over stoffet og klippet rundt.

Passformen er ganske vid, og den rekker halvveis ned på lårene.

Så har jeg sydd på ganske brede kanter (ca 10 cm) på ermene og nederst av samme stoff brettet dobbelt. Kantene er bittelitt mindre i omkrets enn ermer og bol, men ikke så mye at kjolen poser seg.

For å gjøre den litt mer proff (og den klødde i halsen) har jeg tatt meg tid til å lage et halsbelegg også.  Understikning og overstikning for å få det til å ligge pent, og i tilelgg har jeg sydd fast belegget til paljettstoffet her og der.

Jeg hadde egentlig ikke trodd at jeg skulle gå i noe sånt, det er liksom ikke min stil, men den ble kul jo!

Ting som kanskje skulle vært gjort annerledes:

Sånt paljettstoff stikker, og i og med at kantene på ermene og nede er i stoff som bare er brettet dobbelt, så ser jeg for meg at huden kanskje kan bli litt irritert om dansen rundt julegrana blir heftig utover kvelden. Så litt mer proff (og behagelig) hadde den kanskje blitt om jeg hadde sydd belegg av vanlig jersey også på innsida av ermer og nederkant. Les videre

En prosess – å sy det perfekte skjørtet. Del 1.

Jeg bruker ofte skjørt. Men det er sjeldent jeg finner skjørt som passer perfekt. Passer de over hoftene er de er gjerne for trange i livet, og passer de i livet sklir de rett av. Da er det fint å kunne sy. Og siden jeg synes det er artig å gjøre ting fra bunnen av, så har jeg konstruert mitt eget skjørtemønster. Det er ikke spesielt vanskelig. Man må bare være nøyaktig, når man måler seg selv og når man tegner. Målebånd, vanlig gråpapir, en blyant og en linjal er alt du trenger.

Har du lyst til å prøve, kan du for eksempel se på Ninas beskrivelser:

Smalt skjørt (blyantskjørt)

 A-skjørt

***

Hva er det perfekte skjørtet? For meg?

Kroppen min har jeg skrevet om før. Den er litt bulkete. Og jeg kler nok både smale og litt videre skjørt. Men jeg ser for meg et enkelt A-skjørt med pent fall, som er litt smalt over hoftene. Noe sånt som disse kanskje? I og med at jeg allerede har konstruert et A-skjørtemønster som jeg vet passer, er det bare å sette i gang å sy!

skjørtene

 

Et tips om du vil prøve å konstruere:

Er du som meg litt bulkete og myk i kroppen, er min erfaring at man gjerne kan være litt snill med seg selv når man tar målene. Og bruk hold-inn undertøy når du måler. Mine første forsøk ble nemlig alt for vide. Da jeg hadde på meg skikkelig undertøy og holdt målebåndet strammere enn jeg trodde var nødvendig fikk jeg for det første et mye mer smigrende (og fra et helsemessig synspunkt sunnere) midjemål, og dessuten hang skjørtet oppe i livet.

Det gjorde ikke mine tidligere forsøk.

Jeg anbefaler også gjerne «Syboka» av Mari Melilot. Den er veldig fin dersom du synes mønsterkonstruksjon er morsomt.

Fortsettelse følger.

 

Blanke ark

Nytt år, nye muligheter til å få ryddet litt.

Jeg har et nyttårsforsett: Å kjøpe meg nytt strykejern.

strykejern

Dette diktet av Olav H. Hauge er passende i anledning årstiden, og egentlig uansett syns jeg.

Ny gul duk på bordet.
Og nye kvite ark!
Her må då ordi koma,
her som er so fin duk
og so fint papir!
Isen la seg på fjorden,
so kom fuglane og sette seg.
***
 (Jeg googla teksten for å få den helt rett, og da dukka det opp en veldig fin blogg: http://skattar.blogspot.no/ )