Blanke ark

Nytt år, nye muligheter til å få ryddet litt.

Jeg har et nyttårsforsett: Å kjøpe meg nytt strykejern.

strykejern

Dette diktet av Olav H. Hauge er passende i anledning årstiden, og egentlig uansett syns jeg.

Ny gul duk på bordet.
Og nye kvite ark!
Her må då ordi koma,
her som er so fin duk
og so fint papir!
Isen la seg på fjorden,
so kom fuglane og sette seg.
***
 (Jeg googla teksten for å få den helt rett, og da dukka det opp en veldig fin blogg: http://skattar.blogspot.no/ )

Sweater knit?

Mange av oss kjøper stoff på nettet. Det er ikke alltid  man er sikker på hva det faktisk er man har kjøpt, eller er helt sikker på hva det er man egentlig er ute etter. Jeg tenkte derfor at jeg skulle dele det jeg har lært om stoffkvaliteten som på engelsk heter sweater knit.

Grunnen til at jeg har tilegnet meg litt kunnskap om dette, er at jeg fikk det for meg at jeg skulle sy meg en cardigan. Og da måtte jeg ha stoff. Så jeg gjorde litt research og foretok en del stoffbestillinger. Og det lærte jeg en del av. Mer om cardiganer en annen gang.

Nå til dagens sak

bigswatches12.44.49cable knitgold

Illustrasjonsfoto. Kilder i rekkefølge: craftingfashion, girl charleee fabrics og fabric.com

Sweater knit er, som navnet  sier, strikkede stoffer som man for eksempel kan sy gensere av. De finnes i mange ulike varianter.  Det kan være den litt grovere, og ofte løststrikkede jerseykvaliteten som du for eksempel finner i en cardigan. Eller enda grovere strikk, med hullmønster, riller eller fletter.

Det finnes svært mye å kjøpe på nettet, men dessverre ikke så mye som ikke inneholder akryl eller polyester. Men jeg har funnet noen i bomull, lin og rayon. Ullstoff går det også an å få tak i, men det er veldig dyrt.

Det denne dama gjør er helt fantastisk, alt for dyrt selvfølgelig: http://www.craftingfashion.com/

Men her finner du også en del nyttig informasjon om slike strikkestoffer, og hvordan man syr med dem. I det hele tatt ei veldig bra nettside. Anbefales!

Her i Norge selger Kreativ litt slikt stoff ( i alle fall per høsten 2014)

Stof & Sy (Damark) har også en del.

Ellers har fabric.com   og girl charlee fabrics mye, og jeg har god erfaring med å bestille derfra. Portoen kan virke avskrekkende, ikke bli overrasket om den koster like mye som stoffet, men de sender raskt, og dersom man bestiller noe som man ikke får tak i andre steder så er det verdt det, syns jeg (men pass på 200-kronersgrensa.)

Eller søk på sweater knit fabric og finn andre nettbutikker.

Noen begrep:

Hacci/hatchi knit: Strikk med luftig kvalitet (brukes ofte synonymt med sweater knit, men de tyngste stoffene faller ikke inn under dette begrepet)
Slub knit: ujevn tråd, slik at stoffet får ujevn tykkelse. Ofte tynt, delvis gjennomsiktig stoff.
Fabric weight: vekt per areal (f.eks g/m2) : Har altså med trådtykkelse og strikkefasthet og hvordan stoffet faller å gjøre. (I parentes hva dette etter min erfaring tilsvarer i vanlig jerseystoff, begrepene brukes om det også, og om vevde stoffer)

Lightweight: Veldig tynt, kan være nesten gjennomsiktig  (som tynn jersey)
Medium weight: Ganske tynt, som en cardigan kjøpt på HM  (eller som ei normal t-skjorte)
Heavy weight – Grovstrikka, tjukkere garn  (eller som høykvalitets tjukk jersey)

Stoffene kan være veldig finstrikket og tettstrikket, og likevel kalles hacci eller sweater knit, så studer bildene og teksten nøye, for å unngå overrraskelser. Står det tight weave og lightweight, så er det tynt og tettvevd, og kanskje ikke akkurat det du forventer deg.

Å sy med slikt grovstrikket stoff har vært ganske utfordrende, det sklir og oppfører seg rett og slett nokså urolig. Er man så ulur at man i tillegg har valgt et stoff med striper har man gjort det enda litt vanskeligere for seg. Neste innlegg vil handle om cardiganprosjektet mitt, som har hatt en ganske kronglete vei mot målet.

Kanskje noen som kanskje heller vil sette seg ned med strikkepinnene? Ja egentlig jeg og, men det tar jo sånn tid…

Supergirl eller wonderwoman?

Vi leser Tonje Glimmerdal i heimen. Hun er det beste jenteforbildet siden Pippi (og har ei bedre bok og, spør du meg).

Når man sitter ved symaskinen, så tenker man jo på mye rart,  for eksempel dette: er man et godt forbilde for sine barn når man har en såpass feminin hobby som å sy? Burde jeg ikke heller drevet med fjellklatring eller karrierebygging?

I den anledning kan det jo være på sin plass med en liten applikasjon.

Jeg synes denne ble så kul. Trøya er en enkel singlet sydd etter mitt trofaste plantain-mønster. Bokstavene er klippet ut av sommertoppen fra i forfjor, som var lagd av et artig stoff, men ellers ikke var helt etter eiers smak.

pow2

Da blir det POW! i stedet.

Jeg samler på (kloke) ord og uttrykk som kan brukes til dekorasjon av de ellers så svarte og grå toppene jeg lager. Og POW! kan være passende i mange sammenhenger. For eksempel når du egentlig ikke har lyst til å si så mye.

Når jeg lager slike applikasjoner stryker jeg først vliesofix på baksida av stoffet jeg vil bruke.  Så overfører jeg bokstavene (speilvendt) til vliesofixen og klipper ut.  Her har jeg først skrevet teksten med en passende «tegneseriefont», som jeg skrev ut på et vanlig ark og brukte som mal for stoffbokstavene.

Deretter stryker du på motivet der du vil ha det, og syr fast. Jeg syr rundt med vanlig rettsøm 2-3 mm inne på motivet, fordi det er det enkleste, men også fordi jeg liker den litt rufsete effekten som oppstår etter hvert. Stoffet kan rakne etter mye vask, men jeg innbiller meg at vliesofixen stabiliserer litt. Dersom du velger jerseystoff slipper du det problemet, for det rakner ikke.

Her er ei anna sterk dame, og i tillegg et tips til et stykke godt lesestoff.

wonderwoman

Skulle du tvile: jeg er for kjønnskvotering  til ASA-styrer.

Det e god klestørk i dag.

klessnor2

Jeg er dårlig til å rydde, både i sysakene mine og ellers, men det er en type husarbeid jeg liker: Å henge ut klær til tørk.

Jeg liker ikke å putte dem i vaskemaskinen, og jeg liker slett ikke å dra ut de våte klærne og putte dem i trommelen, spesielt ikke når buksebein og skjorteermer har tullet seg sammen til en eneste stor vase. Jeg kan ikke si at jeg nyter å henge opp klær på tørkesnora i vaskerommet heller.

Men klessnora.

Å stå ute i varm sommerbris og henge opp klær.

Da koser jeg meg.

Jeg koser meg med lukta av de tørre klærne når jeg tar de inn etter en dag i vinden.

Til og med sammenbrettinga går som en lek da.

Stort sett er det jo ikke varm sommerbris.

Men jeg har altså ei klessnor bak huset.

Og det er med et snev av høytid jeg tar med meg kleskurven og klesklypene når været tilsier klestørk.

På småbruket hadde bestemora mi et forkle med klesklyper i lomma som hun knyttet på seg når klærne skulle henges opp. Det var vel oftere nordvestkuling og regn enn varm sommerbris, og sengetøyet var ofte stivfrossent når det ble tatt inn, og måtte strykes tørt.

Klessnora henger fremdeles bak uthuset der hjemme, men etter at forkleet gikk ut av bruk, blir snora kun brukt av nostalgiske feriegjester på snarvisitt fra storbyen, og klypene har morknet der de henger.

Jeg har, i et anfall av nostalgi og hjemlengsel, sydd meg en pose til å ha mine klyper i, så ikke de også morkner.

klyper2

Digitalt museum har 44 treff på søket klesklype.

Der kan du også se et klypeforkle. Bestemors var mintgrønt med noe rosa på, men ellers med lignende design. Innbiller meg at dette noe jentene måtte sy i håndarbeidstimene på skolen.

 

Buksemønster del 2 – Justering av egenkonstruert mønster

Nå har jeg sydd lerretsprøver av mine egenkonstruerte mønster. Jeg har konstruert to buksemønster. Et etter den klassiske metoden som Mari Melilot lærer bort i «Syboka» og et etter Cal Patch sin forenklede (?) metode i «Design it yourself clothes».

Jeg er lat og gjør det sjelden, men min lære er bedre enn min gjøren så jeg sier: Sy alltid en prøve (muslin på engelsk), om ikke annet så av den delen av plagget som er kritisk for et godt resultat. Det er ikke arbeidskrevende, og du bruker de tøyfillene du har tilgjengelig.

Når du syr prøver er det et godt tips å legge til godt med sømmonn, og sy med maks stinglengde. Da har du noe å gå på, og det er det enklere å rekke opp igjen dersom du må justere mønsteret ytterligere (og det må du sannsynligvis).

Jeg var litt lat, og sydde shorts,  i og med at det tross alt er liv og hofteparti som er det mest kritiske. Det kommer IKKE livebilde av ferdig resultat, men jeg kan melde fra om at prøvinga ikke gikk så aller verst.

Her er  imidlertid buksene pent dandert ved siden av hverandre, med bakbuksa ut (Patch til høyre, Melilot til venstre)

buksetest

Litt forskjell ble det jo, men begge buksene gikk over rompa, og satt egentlig ganske godt der.  Patch-buksa ble imidlertid i korteste laget, jeg fikk en aldri så liten rørleggersprekk (1-0 til mamma – jada, jeg skal begynne å bruke bukser med høyere liv…), og la til to cm der.  Jeg er også litt mer bulkete enn jeg har klart å gjengi  i mønsteret, så det måtte litt ekstra justering til. Skrittbuen ble gjort større, og jeg tok ut begge prøvene litt i sida for å jevne ut bulkene (dette var en pen måte å si at buksene ble bittelitt trange her og der, her har jeg nok slurvet litt med målene …)

Neste trinn i prosessen er å rekke opp, sy prøven på nytt med endringer, og prøve en gang til, osv… til man er fornøyd.

Da jeg var fornøyd med passformen presset jeg buksene, vrengte dem, klippet dem opp akkurat i sømmen og beholdt en bakbukse og en frambukse.

Vips, ferdige lerretsmønstre.

Jeg vet ikke helt om dette er den korrekte måten å gjøre det på, men det fungerer i alle fall. (i og med at jeg hadde jukset litt og lagd kortbukser, sydde jeg nå på de manglende beina. Er du petimeter syr du selvfølgelig full lerretsprøve.)

Her er mine buksemønstre. Melilot til høyre, Patch til venstre.

buksepatch buksemelilot

Alt i alt må jeg nok  si at Melilotmetoden (den klassiske) ga det beste resultatet, i alle fall når det gjelder passform.  Her har man jo også et grunnmønster som kan brukes som utgangspunkt til alle typer bukser. Så jeg vil nok beholde dette, men likevel fullføre testen og sy bukser av begge. Og jeg vil også sy en tredje bukse av et kjøpt symønster.

Alt kan jo endres på dersom man syr en test før «the real thing», og jeg tenker nå at det å konstruere selve mønsteret kanskje ikke er det mest essensielle (men artig dersom du er spesielt interessert, og som meg kanskje egentlig mer opptatt av prosess enn resultat – antagelig er det derfor jeg aldri blir ferdig med noe…), men faktisk å kunne tilpasse eksisterende mønstre til egen kropp.

Her har Melilot, og sikkert mange andre sybøker også, gode tips.

Ellers gir googlipedia som vanlig svar på det meste (søk f.eks på «fitting sewing patterns»)

Neste: blir det bukse eller kanskje noe helt annet? Ikke godt å vite. Følg med!

 

Bukser – sammenligning av mønstre. Del 1 – konstruksjon

Vingler videre.

Ingen topper foreløpig, men derimot bukser.

Sykroken.no planlegges det bukse-mønsterkonstruksjonsalong. Jeg har foregrepet saken en smule, for jeg ble så inspirert.

Jeg har ikke mye erfaring med mønsterkonstruksjon – jeg var så vidt borti det den gangen jeg gikk på folkehøyskole og ikke fulgte med, og har gjort noen spede forsøk senere og – men synes det er veldig artig. Og med min bulkete kropp, som går over omtrent tre størrelser, er det naturlig å ville ønske å få til noe som passer. Bukser er for så vidt ikke det største problemet –  men jeg opplever ganske ofte buksesig, noe min gode mor (som har utdanning i mønsterkonstuksjon), mener kommer av at buksa er for lav (dvs feil passform –  jeg  har ikke hofter nok til å holde den nokså vide linningen på plass). Er buksa høy i livet, velter det gjerne fram en lite kledelig bulk over buksa, og det er jo heller ikke akkurat så pent – eller behagelig. Dessuten syns jeg bukser som er høye i livet blir litt kjerringaktige (ja, ja, jeg er muligens ei kjerring…)

Så ja, bukser som passer, og som sitter akkurat der jeg vil de skal sitte, hadde ikke vært helt ueffent.

Jeg har to bøker om mønsterkonstruksjon; Maril Melilots «Syboka» og Cal Patchs «Design it yourself clothes – Patternmaking simplified». Disse to bøkene har ulike framgangsmåter, og jeg ble inspirert til å prøve begge metodene for å se om det ble forskjell på mønstrene. I tillegg ville jeg sammenligne de egenproduserte med et ferdigmønster (Clover fra Colette patterns), for å se om passformen på egenkonstruerte mønstre faktisk blir bedre.

Husk nå på. jeg kan ikke egentlig dette. Dette er ikke en post om selve mønsterkonstruksjonen, det har andre forklart bedre enn meg, men om min erfaring med  de ulike metodene, og selvfølgelig, etter hvert, om buksene faktisk passer.

Selve mønsterkonstruksjonen er ikke vanskelig. Du trenger å ha tatt riktige mål, og så må du være nøyaktig. Så er det kjekt med en skredderlinjal. Det har de for eksempel på Stoff og Stil. Men jeg tror det går helt fint med en vanlig, lang linjal også. Jeg har også en fleksibel linjal, som det kan være kjekt å ha for å tegne buede linjer med. Alternativt en «French curve»  – en «krusedulllinjal» med ferdige kurver som finnes i veldig mange fasonger. Den ser mer proff ut, og er selvfølgelig mer stabil, men jeg synes at den fleksible linjalen er kjekkest, for den kan du forme etter dine egne kurver. Og så trenger du bare en. Greit for en med liten plass og alt for mange ting allerede.

kurver
Franske kurver er ikke et livsnødvendig redskap. (http://www.torso.no/)

I tillegg trenger du noe å konstruere på. Det finnes spesielt mønsterpapir å få kjøpt, men du kan jo i prinsippet bruke hvilket som helst papir, fortrinnsvis store ark, hvis du ikke er veldig glad i å teipe.  Avispapir har jeg for eksempel lest at mange bruker.

Jeg sverger imidlertid til godt, gammeldags gråpapir, en god (spiss) blyant, og et viskelær. Så er det bare å sette i gang og følge instruksjonene.

Og det har jeg altså gjort. Og laget to produkter, som slett ikke ble helt like.

Mari Melilot beskriver den «klassiske» metoden, der du tar utgangspunkt i livvidde (der du er smalest) og hoftevidde (der du er bredest).

Cal Patch tar utgangspunkt i livvidden der du ønsker at buksen skal sitte. I mitt tilfelle et lite stykke lengre nede enn der det er smalest. I tillegg bruker hun faktiske mål rundt lår og kne og nederst på beinet (dvs den vidden du ønsker å ha der). Hun anbefaler også å måle på en bukse som har den ønskede fasongen, for å sjekke.

Melilot tar kun utgangspunkt i ønsket buksevidde nederst. Resten av buksebeina opp mot skrittet blir konstruert ved hjelp av standardmål med utgangspunkt i denne nedre benvidden.

I utgangspunktet –  før jeg har prøvd dette –  tenker jeg at Patchmetoden må være bedre for å få en god passform. Jo flere mål man tar, jo bedre må det jo være? Vi bulkete burde jo egentlig tatt enda flere mål nedetter hofter, rumpe og lår. Det er sikkert ikke noe i veien for å gjøre det, men det er uansett en vei å gå fra flatt papirmønster til ferdig tredimensjonalt plagg, og man vil kunne gjøre de samme tilpasningene på et prøveplagg.

En annen forskjell er at bredden på forbukseben og bakbukseben er lik hos Patch, mens bakbuksebena er bredere hos Melilot. Sammenligner du med kjøpebukser ser du at bakbuksen pleier å være bredere enn forbuksen. Det kan jo bli interessant å se om dette har noe å si for passform og komfort.

Med den klassiske metoden blir man dessuten sittende med to buksebein som er konstruert oppå hverandre, slik at man må tegne av en gang til for å få et ferdig mønster. Patch konstruerer hvert buksebein  for seg, slik at man kan klippe rett ut. Slikt kan man like!

Alt i alt skjønner jeg hvorfor boka til Cal Patch har undertittelen «Patternmaking simplified». For denne metoden virker på mange måter enklere. Men med den klassiske metoden har du et grunnmønster som kan brukes til å lage mange ulike buksefasonger. Med utgangspunkt i dette kan du lage bukser som sitter over hoftene ved å forkorte det. Bruker du Patchmetoden er det i alle fall ikke like enkelt å forlenge livet. Begge bøker viser imidlertid hvordan du med utgangspunkt i mønstrene kan lage ulike buksefasonger.

Så gjenstår det  jo å se hvordan de ferdige buksene blir. Første steg i den videre prosessen blir å sy lerretsprøver av de to «førstegenerasjonsmønstrene». Bildene under viser i alle fall at resultatet slett ikke ble likt. Jeg er spesielt spent på hva den betydelig mindre skrittbuen på bakbuksa til Patch vil ha å si.

mønster v1fmønster v1b
Egenkonstruerte buksemønstre versjon 1.0. Frambukse og bakbukse.
Melilot i mønstervlies, Patch i gråpapir. NB! Beina er forkortet for å få plass på bildet.

Vil du lese mer om mønsterkonstruksjon? Jeg anbefaler begge bøkene over.  Og søker du på  «mønsterkonstruksjon» eller «pattern drafting» på nettet, kommer det opp uante ressurser.

Snart skal jeg sy igjen! (Wardrobe architect del 7)

Foreløpig siste innlegg i min garderobeplanleggingsprosess, fritt etter http://www.coletterie.com/category/wardrobe-architect

Planlegging av hva som skal sys.

Nå har jeg dannet meg et bilde av hva som er min stil, og hvordan jeg kan bygge opp min garderobe.

Og nå er det kanskje på tide å rydde litt i klesskapet også.

Kanskje jeg kan kvitte meg med noe? Er det noe som mangler? Er det noe jeg like gjerne kan kjøpe som sy? Hva skal jeg sy? Og hva skal jeg sy det av? Primært burde jeg jo kunne bruke noen av stoffene jeg har liggende.

Etter denne gjennomgangen kjenner jeg på meg at det er enklere å kvitte seg med plagg enn det var. Jeg har innsett at jeg har en del ting som jeg aldri kommer til å bruke igjen, og en god del plagg som er nokså slitte, men som jeg likevel beholder fordi det er gamle favoritter. Det kommer nok til å gå en sekk til Fretex i løpet av ikke så lenge. Og det er kanskje da først jeg virkelig kan si hva jeg mangler. Men jeg har noen ideer til hva jeg kan satse på å sy – og hva jeg ikke satser på å sy.

I den siste kategorien er cardiganer og jeans.

Plagg jeg vil sy:

Topper: Plantain er et veldig fint gratismønster fra Deer and Doe, som jeg har lagd flere «prøveeksemplarer» av. Nå er det på tide å lage et par kortermede sommertopper. Jeg har svart og grå jersey på lager. Oppdrag utført!

Wiksten tank  er et annet mønster jeg har prøvd, og som passer godt. Jeg vurderer å bruke  hvit lin.

Sommerkjole:  «Darling Ranges»  (Megan Nielsen) i lyseblå bomullschambray (stoff må kjøpes)

Smal bukse i svart stretchdongeri (colette clover) Oppdrag utført!

Vid linbukse i grått. Mønster? Kanskje konstruere eget? Oppdrag utført!

Skjørt: Lett sommeskjørt i blå lin. Mønster?

Bluser: Jeg har to tynne stoffer med blusepotensiale. Må bare finne et godt mønster. Tenker litt på å konstruere mitt eget.

Da er planene lagt. Jeg begynner med toppene. Mer om det senere.

PicMonkey Collage