Om å gjøre seg ferdig.

Dette er en litt artig historie, om en trang, eller i alle fall lang, fødsel.

Ideen er ikke akkurat revolusjonerende, men kanskje kan det være et tips for den som er like knytta til ting/plagg som jeg blir. For av og til må man jo få rydda litt  (i sysakene).

Jeg begynte på en genser til eldstejenta for 13 år siden. Brukte ikke mønster, og det har jeg etter hvert skjønt at jeg må, ellers blir jeg ikke ferdig… Ja, for jeg ble bare ferdig med bolen, og så var hun plutselig for stor. Den ble liggende i skuffa, for det kunne jo komme flere. Og det gjorde det. Og da fant jeg ut at jeg kunne lage vest av genseren, for jeg hadde ikke nok garn til ermer (det hadde jeg brukt til noe annet).

Men minstejenta ble brått stor hun og, så bolen ble liggende (til barnebarna…) Men her en dag fant jeg den mens jeg leita etter noe annet.

Og da så jeg ei lue til mor. Og den klarte jeg å fullføre. Minstejenta er modell.


  

Mønster på ei enkel lue kan du for eksempel finne her:

http://fargebarn.blogspot.no/2011/04/hvordan-sy-en-lue.html

Størrelsen tilpasser du bare etter ei lue som passer.

Enda flere bukser

Joda, jeg er her, men det skjer jo så mye annet enn blogging i livet også. Men sy det gjør jeg, innimellom slagene. I det siste har det vært bukser, rettere sagt jeans. Og jeg er etter hvert blitt svært fornøyd med resultatet, og har lyst til å dele det jeg har erfart.

Jeg har jo prøvd å sy flere bukser det siste året, både egenkonstruerte og etter mønster, men dette er det første virkelig vellykkede forsøket med tanke på passform.

Min livlinje er så å si ikkeeksisterende, og problemet med de fleste bukser er at de sklir ned over rompa. Og bruker jeg belte blir beltet hengende igjen, mens buksa sklir. Men denne sitter oppe, ingen hepsing.

Mønsteret er Ginger jeans. Det finner du her: http://www.store.closetcasefiles.com…-jeans-pattern

Jeg har lest en del om kroppsfasong i sommer, og det gikk opp et lys for meg når jeg leste om rund versus flat fasong. Man kan ha likt hoftemål, men noen ser bredere ut forfra (bred over hoftene), mens andre er bredest sett fra siden (magen stikker ut). Jeg har litt sånn «andefasong» ; magen stikker fram, og buksa er ofte for kort bak. Da må man gjøre endringer i skrittbuen foran, ta vekk litt der, slik at man kan dra buksa «bak og opp», og ta vekk en kile bak. Den blir kortere foran da, så det er lurt å klippe ekstra høy linning som du tilpasser til slutt.

Jeg sydde modellen med høy linning i størrelse 12. Dette er egentlig i minste laget i følge målene, men jeg valgte den størrelsen i og med at jeg visste at stoffet jeg hadde valgt (stretchdenim fra Stoff og stil) hadde ganske mye stretch. Linningen ble imidlertid for kort, så den måtte jeg klippe på nytt (se, den har en annen farge, og det er ikke bare en del av designet…)

Det ikke noe spesielt vanskelig å sy ei slik bukse, bare å være nøyaktig og følge instruksjonene. Akkurat dette mønsteret kommer med en sy-along der hvert trinn er veldig grundig forklart, så det er egentlig bare å hive seg uti. Det eneste jeg anbefaler er å beregne ekstra sømmonn for tilpasninger, tråkle sammen alle sømmer med lange sting, prøve på buksa, og gjøre eventuelle endringer før du setter i gang for alvor.

Jeg var så imponert over meg selv at jeg like godt sydde ei til. Denne med gule stikninger og greier!

Bukser på rekke og rad.

Jeg var ikke helt fornøyd med Stoff og stil- denimen, så jeg prøvde å bestille fra Danmark (stof-stedet) Dette er mer «vanlig» denim, kraftigere, med mindre strekk. Og av det har jeg lært at jeg må legge til litt ekstra i sømmonnet neste gang, for mindre strekk gir mindre bukser, og da jeg prøvde dem etter at jeg hadde satt i glidelåsen trodde jeg at disse kun ble til ståbruk. Men det gikk seg til, dongeri strekkes jo uansett, og det er mulig jeg må ha buksene så trange over hoftene for å få dem til å henge oppe. Jeg har nemlig lest at det ikke er linningen som skal få buksa til å henge oppe, men fasongen.

Det blir nok flere av denne sorten.

Tre kjoler- samme mal

Det er vårlig utenfor vinduene i dag, og jeg fikk lyst til å vise fram tre veldig enkle kjoler som er sydd over samme mal.

Så enkelt kan det gjøres:
Legg en kortermet genser (eller kjole) som passer på dobbelt lag med stoff og klipp rundt. Sy skuldersømmer og sidekanter.

For å fullføre verket kan man man gjerne leke seg litt, med forskellig type kanting, eller sy på en kappe eller tre kanskje? Eller bare legge opp kantene og si seg fornøyd med det.

IMG_3436.JPG

Alle disse kjolene er sydd av stoff fra Girl Charlee fabrics, og de er ferdige på under en time.

Innsida ut (skjørtesøm, del 2)

Av og til er det jo nesten slik at innsida er finere enn utsida.

Siden sist jeg sa jeg skulle sy meg skjørt, har jeg sydd meg tre stykker, alle etter egetkonstruert mønster. Og jeg kan jo si at det går bedre og bedre. Glidelås må jeg fortsette å øve meg på, men skjørt er det blitt, og for har jeg sydd, og fin linning har jeg sydd.

Å sy innsida av linningen i at annet stoff er en fin detalj, og også en fin måte å bruke opp litt ukurante stoffrester på. Her har jeg brukt en bit rød silke (som farget av!), en gammel jakke, og en rest bomullspoplin.

innside ikeaskjørt innside brunt skjørt innside svart skjørt

(For har jeg vært skeptisk til, i og med at jeg synes vanlig forsilke blir veldig klamt. Men det finnes alternativer. Stoff og stil hadde forstoff i en viskose-acetatblanding som ikke ble klamt i det hele tatt, så den har jeg sikret meg noen meter av. Nå håper jeg de får inn mer av samme slaget.)

Her er det mest fotovennlige ferdige produktet – fra utsida. Det fortsatt for mørkt til å få til skikkelige bilder, men dette ble jeg fornøyd med. Stoffet er en viskoseblanding som ligner litt på ulltweed, men som ikke er like varm. Mønsteret er et a-skjørt, som er klippet på skrå av trådretningen for å få finere fall.

skjørt klokke

Førjulsskjørt

Høsten fløy av gårde. Snart er det jul og et nytt år.

For en ganske lang stund siden begynte jeg med prosjektet «Hvor mange forskjellige skjørt kan jeg sy av et rektangel?»

Her er skjørt nummer 4.

Ruteskjørt

Det er veldig morsomt å sy med rutete stoff når fremgangsmåten er enkel. Dette er et flanellstoff som er mykt og varmt å gå med nå om vinteren.

Slik kan det sys:

Stoffmengde: ca 50×120 cm (se an barnet, og lag det videre om det er ønskelig)

Sy sammen midt bak (Eventuelt kan du selvfølgelig lage 2 like deler og sy dem sammen i sidene.) Marker sidene, slik at det blir like mye stoff foran som bak. Marker også midt foran og midt bak. Brett folder på framstykket, slik at rutene matcher. Sy ned foldene slik at de holder seg på plass.

Lag en strikksirkel i passe vidde, strikken skal sys fast og fordeles slik at skjørtet rynker seg bak, men er glatt framme.

Sånn:

Skjørt nærbilde

Det gjør du på denne måten:

Bruk markeringene i sidene og midt foran og midt bak som referansepunkt. Lag tilsvarende markeringer på strikket, og nål fast slik at markeringene på strikk og skjørt matcher. Forstykkedelen er på grunn av foldene smalere enn bakstykkedelen, men strikken er delt i fire like deler. Dermed strekkes strikken ujevnt når du syr den fast, og du får rynker bak, og en nogenlunde jevn front.

Strikken sys fast med sikksaksøm øverst på skjørtet (på vranga). Brett inn en gang og sy fast med rettsøm.

Legg opp.

Vips.

 

Sweater knit?

Mange av oss kjøper stoff på nettet. Det er ikke alltid  man er sikker på hva det faktisk er man har kjøpt, eller er helt sikker på hva det er man egentlig er ute etter. Jeg tenkte derfor at jeg skulle dele det jeg har lært om stoffkvaliteten som på engelsk heter sweater knit.

Grunnen til at jeg har tilegnet meg litt kunnskap om dette, er at jeg fikk det for meg at jeg skulle sy meg en cardigan. Og da måtte jeg ha stoff. Så jeg gjorde litt research og foretok en del stoffbestillinger. Og det lærte jeg en del av. Mer om cardiganer en annen gang.

Nå til dagens sak

bigswatches12.44.49cable knitgold

Illustrasjonsfoto. Kilder i rekkefølge: craftingfashion, girl charleee fabrics og fabric.com

Sweater knit er, som navnet  sier, strikkede stoffer som man for eksempel kan sy gensere av. De finnes i mange ulike varianter.  Det kan være den litt grovere, og ofte løststrikkede jerseykvaliteten som du for eksempel finner i en cardigan. Eller enda grovere strikk, med hullmønster, riller eller fletter.

Det finnes svært mye å kjøpe på nettet, men dessverre ikke så mye som ikke inneholder akryl eller polyester. Men jeg har funnet noen i bomull, lin og rayon. Ullstoff går det også an å få tak i, men det er veldig dyrt.

Det denne dama gjør er helt fantastisk, alt for dyrt selvfølgelig: http://www.craftingfashion.com/

Men her finner du også en del nyttig informasjon om slike strikkestoffer, og hvordan man syr med dem. I det hele tatt ei veldig bra nettside. Anbefales!

Her i Norge selger Kreativ litt slikt stoff ( i alle fall per høsten 2014)

Stof & Sy (Damark) har også en del.

Ellers har fabric.com   og girl charlee fabrics mye, og jeg har god erfaring med å bestille derfra. Portoen kan virke avskrekkende, ikke bli overrasket om den koster like mye som stoffet, men de sender raskt, og dersom man bestiller noe som man ikke får tak i andre steder så er det verdt det, syns jeg (men pass på 200-kronersgrensa.)

Eller søk på sweater knit fabric og finn andre nettbutikker.

Noen begrep:

Hacci/hatchi knit: Strikk med luftig kvalitet (brukes ofte synonymt med sweater knit, men de tyngste stoffene faller ikke inn under dette begrepet)
Slub knit: ujevn tråd, slik at stoffet får ujevn tykkelse. Ofte tynt, delvis gjennomsiktig stoff.
Fabric weight: vekt per areal (f.eks g/m2) : Har altså med trådtykkelse og strikkefasthet og hvordan stoffet faller å gjøre. (I parentes hva dette etter min erfaring tilsvarer i vanlig jerseystoff, begrepene brukes om det også, og om vevde stoffer)

Lightweight: Veldig tynt, kan være nesten gjennomsiktig  (som tynn jersey)
Medium weight: Ganske tynt, som en cardigan kjøpt på HM  (eller som ei normal t-skjorte)
Heavy weight – Grovstrikka, tjukkere garn  (eller som høykvalitets tjukk jersey)

Stoffene kan være veldig finstrikket og tettstrikket, og likevel kalles hacci eller sweater knit, så studer bildene og teksten nøye, for å unngå overrraskelser. Står det tight weave og lightweight, så er det tynt og tettvevd, og kanskje ikke akkurat det du forventer deg.

Å sy med slikt grovstrikket stoff har vært ganske utfordrende, det sklir og oppfører seg rett og slett nokså urolig. Er man så ulur at man i tillegg har valgt et stoff med striper har man gjort det enda litt vanskeligere for seg. Neste innlegg vil handle om cardiganprosjektet mitt, som har hatt en ganske kronglete vei mot målet.

Kanskje noen som kanskje heller vil sette seg ned med strikkepinnene? Ja egentlig jeg og, men det tar jo sånn tid…

Vridd skjørt

Vi poserer videre, og posisjonerer oss i bloggverdenen som «hun med beina». Her er et annet skjørt, som også ble avfotografert i poserings-øvings-fotosessionen jeg hadde her om dagen.

Skjørt 2

Dette er et «vridd skjørt» som jeg vet mange har sydd, etter fremgangsmåten hos Maries fabrik.

Veldig enkelt dette og, men faktisk litt styrete å få til å dandere etter at det er ferdigsydd. Men ikke fortvil, det blir bra etter litt jobb. Jobben må imidlertid gjøres hver gang skjørtet tas på, og muligens underveis også. Men lekkert er det.

Marie syr linning av bred strikk som er sydd direkte fast utenpå skjørtet. Jeg brukte min gode gamle metode der jeg først syr strikken fast øverst, og så bretter stoffet over før jeg syr en stikning for å feste det.

Stoffet er tynn jersey, kjøpt på nettet fra USA, tror det er modal. Tynt stoff med godt fall er nok et viktig stikkord her. Viskosejersey vil sikkert også bli veldig bra.

Men hva skal man ha oventil mon tro? Jeg trenger flere topper (som ikke er en singlet)!