Om kakeformer og søm

Dere vet hvordan man lager en fin runding av bakepapiret når man trenger å dekke bunnen av rundforma? Det har jeg lært fra et eller annet matprogram for mange herrens år siden. Ta bakepapirflaket og brett først i to, og så i to en gang til, så du får en kvadrat. Deretter bretter du kvadratet diagonalt så mange ganger du klarer, måler radien på forma med øyemål, og snipper av enden til rett lengde. Og vips har du en perfekt sirkel.
Det slo meg at det selvfølgelig gikk an å gå fram på samme måten når man arbeider med stoff.

Å lage sirkelskjørt har stått for meg som å være veldig styrete, man må operere med tråd og tegnestift og greier for å lage en passer som er stor nok.

Med denne metoden slipper du det. Og så går det veldig raskt. Jeg brukte 10 minutter på dette skjørtet med ribbkant oppe.

Tror nok noen andre enn meg har gjort dette tidligere, men det her synes jeg var et lurt påfunn, som jeg synes fortjener deling.

Du må regne ut radiusen av den ønskede livvidden (omkretsen=2pi*r,) og så er det bare å klippe av en så lang bit øverst.  (Må innrømme at jeg gjorde dette på øyemål, men i teorien altså… ) Og runde av nederkanten med det samme i ønsket lengde fra liv og ned. Brett ut og beundre den vakre smultringen du har laget.

Ribb oppe og rullefald nede. Det er ikke en underdrivelse at dette tar 10 minutter.

Er det ikke fare for at det skal bli ujevnt lurer du kanskje på?  Faktisk ikke.

Her er smultringen:

(Og avklippet fra hullet som blir igjen i midten, kan du for eksempel bruke til Barbieskjørt, så kan du og Barbie matche. I alle fall en ide om du bruker metoden til å lage barneskjørt.)

Og til slutt det ferdige resultatet:

Lengden begrenser seg selv i og med at de fleste stoffer er 140 brede. Det her når til rett under kneet. Skal man ha fotsidt skjørt går det jo forresten an å sy sammen to lengder, og sørge for at sømmene havner i sidene når man bretter.

Dette skjørtet er laget av jersey, så jeg tok utgangspunkt i livvidden. Med et fast stoff måtte jeg ha tatt utgangspunkt i bredeste punkt pluss litt til, for å få det over rompa. Eventuelt, om du har mer enn 10 minutter før du må løpe, går det jo selvfølgelig også an å sette i et glidelås, og legge det opp skikkelig.

(Det her skjørtet er forresten veldig behagelig om du har fått kakeformen pga for mye kakespising)

Innsida ut (skjørtesøm, del 2)

Av og til er det jo nesten slik at innsida er finere enn utsida.

Siden sist jeg sa jeg skulle sy meg skjørt, har jeg sydd meg tre stykker, alle etter egetkonstruert mønster. Og jeg kan jo si at det går bedre og bedre. Glidelås må jeg fortsette å øve meg på, men skjørt er det blitt, og for har jeg sydd, og fin linning har jeg sydd.

Å sy innsida av linningen i at annet stoff er en fin detalj, og også en fin måte å bruke opp litt ukurante stoffrester på. Her har jeg brukt en bit rød silke (som farget av!), en gammel jakke, og en rest bomullspoplin.

innside ikeaskjørt innside brunt skjørt innside svart skjørt

(For har jeg vært skeptisk til, i og med at jeg synes vanlig forsilke blir veldig klamt. Men det finnes alternativer. Stoff og stil hadde forstoff i en viskose-acetatblanding som ikke ble klamt i det hele tatt, så den har jeg sikret meg noen meter av. Nå håper jeg de får inn mer av samme slaget.)

Her er det mest fotovennlige ferdige produktet – fra utsida. Det fortsatt for mørkt til å få til skikkelige bilder, men dette ble jeg fornøyd med. Stoffet er en viskoseblanding som ligner litt på ulltweed, men som ikke er like varm. Mønsteret er et a-skjørt, som er klippet på skrå av trådretningen for å få finere fall.

skjørt klokke

En jakke

Ethvert damemennneske med respekt for seg selv trenger en cardigan, eller strikkajakke om du vil, til å slenge over skuldrene når man blir litt frossen, eller rett og slett bare har lyst til å gjemme seg litt.

Jeg har strevd litt med å finne en perfekt cardigan. Det er ikke alltid så enkelt å finne den rette, i rett stoff, med rett farge, som faller slik man vil, og som er i det riktige snittet. Men som sydame  har man heldigvis mulighet til å sy seg en cardigan selv. Jeg har i lengre tid hatt et  «cardiganprosjekt» på gang. Det her er en liten stemningsrapport fra det.

Skal man sy noe trenger man noe å sy det av. Stoff som egner seg til en cardigan er faktisk ikke så veldig lett å finne, og det har jeg skrevet en del om her.

Jeg fant stoff, og bestilte en god del. Det var ikke alt som var slik jeg trodde det skulle være, men det lærer man jo også en del av.

To av stoffene var imidlertid innenfor rammene, og de er etter litt om og men faktisk blitt til to ganske fine jakker, eller hva man skal kalle det for. Ingen av disse er sydd etter mønster, men jeg har prøvd å tegne og forklare framgangsmåten.

1) Jakkesjal, eller sjaljakke?

Dette brune stoffet tror jeg er rayon, kjøpt på fabric.com. Det er veldig finstrikket, lett, nesten gjennomsiktig, og deilig og luftig å ha på seg.

IMG_2577.JPG

Jakkepatenten er av det enkle slaget, og kanskje mer et sjal enn en jakke, men et slikt plagg er veldig anvendelig å slenge over skuldrene når man vil dekke seg litt. Kanskje man kan slå en knute på stoffet, eller feste det med ei nål.

IMG_2571.JPGIMG_2573.JPG

Jeg har prøvd å beskrive hva jeg har gjort på illustrasjonen under. Det er altså kun  sydd to sømmer under ermehullene,  deretter er stoffet brettet inn, og det er sydd en stikning hele velen rundt. Her må man nesten bare prøve seg fram til man finner en god fasong.  Min er litt sidere bak enn foran og rundet av i hjørnene. Alt er gjort på øyemål, og det kan godt hende jakke-sjalet er blitt litt skeivt. Men med et slikt stoff vises det ikke. Så veldig godt i alle fall.

IMG_2559.JPG

Det her stoffet er veldig urolig, og det lønner seg å sy rundt hele stoffstykket med en overlockmaskin (eller store sikksakksting kanskje?) for å stabilisere litt før man gir seg i kast med selve klippinga.  Jeg kastet også over kantene en gang til før jeg brettet dem inn. For å stabilisere kan det også være en ide å sy inn et tynt gjennomsiktig strikk (fås hos stoff og stil) i sømmen. Da unngår du den bølgekanten jeg har fått. Men en slik effekt an jo også være ønsket. Jeg prøvde først å sy en enkel rullefald rundt hele jakka, men min maskin og stoffet ville ikke samarbeide. Mulig det hadde gått om maskinen (og jeg) hadde hatt en bedre dag.

2) Genserjakke

Fordi det ikke er alltid det blir seg med en gang.

Stoff: Bomull med lurex-striper, ganske grovt, fabric.com.

IMG_2576.JPG

Litt trang fødsel på denne, delvis fordi stoffet er stripete og sklir, og jeg er fæl til å slurve.

Jeg hadde egentlig gitt opp hele cardiganprosjektet og i stedet begynt på en «feelgoodgenser»- aktig sak. På min måte, uten skuldersømmer, ellers er framgangsmåten ganske lik.

jakketegning

Stoffet sklidde, og jeg klippet og klippet og fikk aldri stripene til å matche. Så den ble litt annerledes enn først tenkt. Helt slutt klarte jeg å lage det brede båndet nederst for trangt, så den ble ikke noe fin på. Hele greia fikk derfor et lengre opphold i kurven med halvferdige prosjekter. Men så fikk jeg det for meg at jeg kunne klippe opp midt foran.

Sånn ble den til slutt. En ganske kjekk slengpå-jakke. Og overraskende varm.

jakkestriper

Ermer og hals er kantet med foldeelastikk. Det var ikke helt enkelt å få til på dette stoffet, men til slutt gjorde jeg det i to omganger, på samme måte som man syr fast vanlig skråbånd, og da gikk det (og det er kanskje meningen man skal gjøre det slik?)

Da jeg fikk stoffet ble jeg faktisk litt usikker på hvilken vei det var meningen det skulle brukes, for vranga var egentlig mer interessant enn retta. Jeg kom til at det var meningen at det skulle kunne bruker på begge sider. Ermer og band nederst er derfor sydd slik at «vrangsida» vender ut.

IMG_2566.JPG

Falding med innsydd  gjennomsiktig strikk. Strikken er sydd inn i overlocksømmen på vranga, deretter er kanten brettet inn en gang og sydd ned med tretrinns sikksakk. Ikke strengt tatt nødvendig å brette inn, for det ble overraskende pent og jevnt uten også.

IMG_2564.JPGIMG_2565.JPG

To be continued.

 

 

 

 

 

 

 

Sommeren er visst ikke helt slutt enda

Nå har jeg gjort noe særdeles enkelt igjen. Jeg gjør det visst best da.

Mitt (veldig) gamle skjørt kombinert med fravokst t-skjorte med flekk blir finfin kjole til høstferien. De er bare amputert litt på hver sin kant og sydd sammen med overlocken.

Denne gangen er det applikerte rufseblomster som får spille rollen som flekkfjerner. De skulle liksom herme etter mønsteret på kjolen, men det syns kanskje litt dårlig.

Minsta ville ha den på i bursdagsselskap, så da er den i alle fall godkjent.

IMG_2555.JPG

 

IMG_2554.JPG

Detaljbilde. Blomstene er klipt ut på frihånd av rester av blått engelskbroderistoff fra ei anna t-skjorte og avklippet fra denne, og så er «kronbladene» lagt oppå hverandre og  sydd sammen først, før jeg festet dem til trøya med vliesofix. Detaljene på bladene er også sydd på forhånd. Så er alt sydd fast med rettsøm. Enkelt og greit.

For inspirasjon til form, søk på «rose applique» på nettet.