Innsida ut (skjørtesøm, del 2)

Av og til er det jo nesten slik at innsida er finere enn utsida.

Siden sist jeg sa jeg skulle sy meg skjørt, har jeg sydd meg tre stykker, alle etter egetkonstruert mønster. Og jeg kan jo si at det går bedre og bedre. Glidelås må jeg fortsette å øve meg på, men skjørt er det blitt, og for har jeg sydd, og fin linning har jeg sydd.

Å sy innsida av linningen i at annet stoff er en fin detalj, og også en fin måte å bruke opp litt ukurante stoffrester på. Her har jeg brukt en bit rød silke (som farget av!), en gammel jakke, og en rest bomullspoplin.

innside ikeaskjørt innside brunt skjørt innside svart skjørt

(For har jeg vært skeptisk til, i og med at jeg synes vanlig forsilke blir veldig klamt. Men det finnes alternativer. Stoff og stil hadde forstoff i en viskose-acetatblanding som ikke ble klamt i det hele tatt, så den har jeg sikret meg noen meter av. Nå håper jeg de får inn mer av samme slaget.)

Her er det mest fotovennlige ferdige produktet – fra utsida. Det fortsatt for mørkt til å få til skikkelige bilder, men dette ble jeg fornøyd med. Stoffet er en viskoseblanding som ligner litt på ulltweed, men som ikke er like varm. Mønsteret er et a-skjørt, som er klippet på skrå av trådretningen for å få finere fall.

skjørt klokke

Advertisements

Nok en digresjon

Jada, jeg er vinglete. Jeg har sydd både ett og to og tre skjørt, og ganske fine er de også. Men det går jo ikke an å lage blogginnlegg uten bilder, så jeg venter på lysere dager. I mellomtida har jeg tatt opp igjen bukseprosjektet mitt.

I fjor vår konstruerte jeg to buksemønstre, basert på to ulike metoder. Jeg fikk sydd meg bukse av det ene mønsteret, men ikke av det andre, som jeg hadde størst forhåpninger til.

Etter litt prøving og feiling er det imidlertid blitt et par vaskeekte jeans av mønsteret. Absolutt ikke perfekte, men jeg har faktisk ikke tidligere opplevd å ha et par bukser som jeg slipper å gå rundt å «hepse» på for å unngå rørleggersprekk.

Mønsteret er egenkonstruert, etter Mari Melilots «Syboka», og jeg har i tillegg benyttet meg av tips og triks fra nettet, bl.a herfra: http://closetcasefiles.com/closet-case-file-sewalongs/ginger-jeans-sewalong/

Buksa er sydd av 10 oz denim uten stretch, fra Stoff og Stil.

denim

Mine erfaringer så langt:

Bukser som er konstruert etter denne metoden blir veldig vide i beina (men passer som en hanske i livet). Passende for et par klassiske dressbukser, men litt voldsomt på denne typen bukse, i et slikt tjukt stoff. Jeg visste dette på forhånd, og sydde derfor sammen buksa med lange sting som er lette å ta opp. Så tok jeg den inn i beina mens jeg hadde den på ut-inn, og endret mønsteret etter de nye målene. Det virker, men det er tydelig at det likevel blir for mye stoff her og der, så helt jeans-tight slik moten nå er er den fortsatt ikke.

Egentlig skal det gjøres på denne måten (fant jeg ut nå i etterkant)

http://www.threadsmagazine.com/item/4309/tapering-or-widening-pants/page/all

Mitt grunnmønster fikk også linning, bærestykke bak, lommer og buksesmekk. Jeg tegnet rett på det allerede endrede grunnmønsteret og laget mønsterdeler ut fra det.

Jeg laget også lommeforing som rekker helt bort til glidelåsen, og det fungerer glimrende. Nå har jeg jeans med innebygd hold-inn-effekt. (se her for framgangsmåte: http://closetcasefiles.com/ginger-sewalong-pt-7-assembling-pockets/)

I tillegg til å være vid i beina, er mønsteret veldig høyt i livet. Jeg tok av noe, men egentlig for lite, så dette må endres til neste gang.

Jeg fikk tips om å knytte et bånd i livet utenpå den originale buksa, gå litt rundt med det og ut fra det finne ut hvor jeg ville linningen skulle gå, og hvordan jeg måtte kutte for at den skulle bli rett i livet, men det ble ikke helt vellykket, så mønsteret må tilpasses her på nytt neste gang. I utgangspunktet skal buksa være et par cm høyere midt bak, og skrå ned mot midt foran.

IMG_3282.JPG

Neste prosjekt blir å prøve å sy tilsvarende bukse i stretchstoff.

stretchdenim

Jeg er litt usikker på hvordan jeg da skal gå fram med tilpasningen. Jeg har en mistanke om at det korrekte er å ta mønsteret inn langs midtlinja, men det er vanskelig å vite akkurat hvor mye man da skal ta inn, så jeg tror det blir «juksemetoden» med å ta inn i sidene igjen.

Noen stemningsbilder av resultatet:

bukser

Jeg har aldri hatt bukser som sitter så godt i livet tidligere, men de er fortsatt, selv etter innsying ganske sjaskete i beina, så her må det nok enda mer forskning til før det blir helt perfekt…

Flere gode tips for tilpasning av bukser:

http://www.afashionablestitch.com/2011/sewalongs/width-alterations-for-pants/

http://mellysews.com/2014/03/sew-jeans-for-yourself.html

http://cationdesigns.blogspot.no/2013/09/pants-pattern-alterations.html

 

En digresjon

Jeg avbryter meg selv med et lite lykketreff jeg fikk til her forleden.

Det her er en genserkjole-sak jeg har sydd av et paljettstoff som jeg kjøpte på Stoff og stil for flere år siden. Det var da jeg for alvor skulle sette i gang med å sy klær til meg selv. Omslagstopp til jul skulle det bli. Selvfølgelig ble stoffet liggende, det gikk både en og to og tre og fire juler før prosjektet ble noe av.

Det vil si, stoffet endte jo opp som noe helt annet enn det som var tenkt.

Men nå er jeg i alle fall ute i god til før jula 2015.

glitter

Kjolen er sydd etter omtrent samme metode som jeg brukte her. Men den er en god del lengre, og jeg har tatt utgangspunkt i en topp jeg hadde for å få skuldre og utringning passe. Og så har den skuldersøm. Men ellers har jeg bare klippet «på frihånd». La toppen over stoffet og klippet rundt.

Passformen er ganske vid, og den rekker halvveis ned på lårene.

Så har jeg sydd på ganske brede kanter (ca 10 cm) på ermene og nederst av samme stoff brettet dobbelt. Kantene er bittelitt mindre i omkrets enn ermer og bol, men ikke så mye at kjolen poser seg.

For å gjøre den litt mer proff (og den klødde i halsen) har jeg tatt meg tid til å lage et halsbelegg også.  Understikning og overstikning for å få det til å ligge pent, og i tilelgg har jeg sydd fast belegget til paljettstoffet her og der.

Jeg hadde egentlig ikke trodd at jeg skulle gå i noe sånt, det er liksom ikke min stil, men den ble kul jo!

Ting som kanskje skulle vært gjort annerledes:

Sånt paljettstoff stikker, og i og med at kantene på ermene og nede er i stoff som bare er brettet dobbelt, så ser jeg for meg at huden kanskje kan bli litt irritert om dansen rundt julegrana blir heftig utover kvelden. Så litt mer proff (og behagelig) hadde den kanskje blitt om jeg hadde sydd belegg av vanlig jersey også på innsida av ermer og nederkant. Les videre

En prosess – å sy det perfekte skjørtet. Del 1.

Jeg bruker ofte skjørt. Men det er sjeldent jeg finner skjørt som passer perfekt. Passer de over hoftene er de er gjerne for trange i livet, og passer de i livet sklir de rett av. Da er det fint å kunne sy. Og siden jeg synes det er artig å gjøre ting fra bunnen av, så har jeg konstruert mitt eget skjørtemønster. Det er ikke spesielt vanskelig. Man må bare være nøyaktig, når man måler seg selv og når man tegner. Målebånd, vanlig gråpapir, en blyant og en linjal er alt du trenger.

Har du lyst til å prøve, kan du for eksempel se på Ninas beskrivelser:

Smalt skjørt (blyantskjørt)

 A-skjørt

***

Hva er det perfekte skjørtet? For meg?

Kroppen min har jeg skrevet om før. Den er litt bulkete. Og jeg kler nok både smale og litt videre skjørt. Men jeg ser for meg et enkelt A-skjørt med pent fall, som er litt smalt over hoftene. Noe sånt som disse kanskje? I og med at jeg allerede har konstruert et A-skjørtemønster som jeg vet passer, er det bare å sette i gang å sy!

skjørtene

 

Et tips om du vil prøve å konstruere:

Er du som meg litt bulkete og myk i kroppen, er min erfaring at man gjerne kan være litt snill med seg selv når man tar målene. Og bruk hold-inn undertøy når du måler. Mine første forsøk ble nemlig alt for vide. Da jeg hadde på meg skikkelig undertøy og holdt målebåndet strammere enn jeg trodde var nødvendig fikk jeg for det første et mye mer smigrende (og fra et helsemessig synspunkt sunnere) midjemål, og dessuten hang skjørtet oppe i livet.

Det gjorde ikke mine tidligere forsøk.

Jeg anbefaler også gjerne «Syboka» av Mari Melilot. Den er veldig fin dersom du synes mønsterkonstruksjon er morsomt.

Fortsettelse følger.

 

Blanke ark

Nytt år, nye muligheter til å få ryddet litt.

Jeg har et nyttårsforsett: Å kjøpe meg nytt strykejern.

strykejern

Dette diktet av Olav H. Hauge er passende i anledning årstiden, og egentlig uansett syns jeg.

Ny gul duk på bordet.
Og nye kvite ark!
Her må då ordi koma,
her som er so fin duk
og so fint papir!
Isen la seg på fjorden,
so kom fuglane og sette seg.
***
 (Jeg googla teksten for å få den helt rett, og da dukka det opp en veldig fin blogg: http://skattar.blogspot.no/ )

Glitrende genser

genser3

(Et prosjekt som er i bruk –  det vises på de krøllete ermene)

Mønster: Plantain.

Stoff: grå glitterkrinkel fra Janus, pluss skinnjersey, bestilt fra Fabric.com.

Dette skinnstoffet er artig. Det er et tynt lag med ekte skinn som på en eller annen måte er føyd sammen med jersey, så det blir litt ekstra strekk i det. Forhåpentligvis vil det ikke bli så klamt som kunstskinn blir. Det skulle egentlig brukes til skjørt, men farga var helt feil i forhold til hva jeg hadde sett for meg. Så jeg prøver å finne ut hva det ellers kan brukes til. Det passet i alle fall fint sammen med denne grå glitrende ulla, og jeg er spent på om det tåler vask.  Litt artig er det også at det ikke blir merke etter knappenåler i det, det gjør det jo enklere å sy sammen enn vanlig skinn.  Dekoren er er likevel festet med applikasjonslim før den ble sydd fast.

Genseren har skinnlapper på albuene, halsen er kantet med skinn, og det er skinnlapper på skuldrene. Det var ikke helt enkelt å få halskanten til å legge seg pent, det er mulig skinnet burde ha vært skråskjært, eller kanskje det bare blir sånn fordi det er skinn, og symaskinfoten går litt tregt over det. Det finnes egne symaskinføtter med spesiell glidesåle å få kjøpt om man syr mye med slike vanskelige stoffer, men så langt er ikke jeg kommet meg. Jeg har fått tips om at man skal sette tape under symaskinfoten for å få den til å gli lettere over skinn, men jeg brukte muligens feil tape, for det virket ikke for meg. Så kan man også bruke silkepapir eller matpapir, men da blir det jo litt vanskelig å se hvor man syr…

erme

Godt nok

Silkepapir eller annen stabilisator er imidlertid fint å bruke under stoffet når du syr sammen skinn og jersey, (og for så vidt uansett når du syr med vanlig symaskin på strikkestoffer), da bulker ikke sømmene seg.

Førjulsskjørt

Høsten fløy av gårde. Snart er det jul og et nytt år.

For en ganske lang stund siden begynte jeg med prosjektet «Hvor mange forskjellige skjørt kan jeg sy av et rektangel?»

Her er skjørt nummer 4.

Ruteskjørt

Det er veldig morsomt å sy med rutete stoff når fremgangsmåten er enkel. Dette er et flanellstoff som er mykt og varmt å gå med nå om vinteren.

Slik kan det sys:

Stoffmengde: ca 50×120 cm (se an barnet, og lag det videre om det er ønskelig)

Sy sammen midt bak (Eventuelt kan du selvfølgelig lage 2 like deler og sy dem sammen i sidene.) Marker sidene, slik at det blir like mye stoff foran som bak. Marker også midt foran og midt bak. Brett folder på framstykket, slik at rutene matcher. Sy ned foldene slik at de holder seg på plass.

Lag en strikksirkel i passe vidde, strikken skal sys fast og fordeles slik at skjørtet rynker seg bak, men er glatt framme.

Sånn:

Skjørt nærbilde

Det gjør du på denne måten:

Bruk markeringene i sidene og midt foran og midt bak som referansepunkt. Lag tilsvarende markeringer på strikket, og nål fast slik at markeringene på strikk og skjørt matcher. Forstykkedelen er på grunn av foldene smalere enn bakstykkedelen, men strikken er delt i fire like deler. Dermed strekkes strikken ujevnt når du syr den fast, og du får rynker bak, og en nogenlunde jevn front.

Strikken sys fast med sikksaksøm øverst på skjørtet (på vranga). Brett inn en gang og sy fast med rettsøm.

Legg opp.

Vips.