Enda flere bukser

Joda, jeg er her, men det skjer jo så mye annet enn blogging i livet også. Men sy det gjør jeg, innimellom slagene. I det siste har det vært bukser, rettere sagt jeans. Og jeg er etter hvert blitt svært fornøyd med resultatet, og har lyst til å dele det jeg har erfart.

Jeg har jo prøvd å sy flere bukser det siste året, både egenkonstruerte og etter mønster, men dette er det første virkelig vellykkede forsøket med tanke på passform.

Min livlinje er så å si ikkeeksisterende, og problemet med de fleste bukser er at de sklir ned over rompa. Og bruker jeg belte blir beltet hengende igjen, mens buksa sklir. Men denne sitter oppe, ingen hepsing.

Mønsteret er Ginger jeans. Det finner du her: http://www.store.closetcasefiles.com…-jeans-pattern

Jeg har lest en del om kroppsfasong i sommer, og det gikk opp et lys for meg når jeg leste om rund versus flat fasong. Man kan ha likt hoftemål, men noen ser bredere ut forfra (bred over hoftene), mens andre er bredest sett fra siden (magen stikker ut). Jeg har litt sånn «andefasong» ; magen stikker fram, og buksa er ofte for kort bak. Da må man gjøre endringer i skrittbuen foran, ta vekk litt der, slik at man kan dra buksa «bak og opp», og ta vekk en kile bak. Den blir kortere foran da, så det er lurt å klippe ekstra høy linning som du tilpasser til slutt.

Jeg sydde modellen med høy linning i størrelse 12. Dette er egentlig i minste laget i følge målene, men jeg valgte den størrelsen i og med at jeg visste at stoffet jeg hadde valgt (stretchdenim fra Stoff og stil) hadde ganske mye stretch. Linningen ble imidlertid for kort, så den måtte jeg klippe på nytt (se, den har en annen farge, og det er ikke bare en del av designet…)

Det ikke noe spesielt vanskelig å sy ei slik bukse, bare å være nøyaktig og følge instruksjonene. Akkurat dette mønsteret kommer med en sy-along der hvert trinn er veldig grundig forklart, så det er egentlig bare å hive seg uti. Det eneste jeg anbefaler er å beregne ekstra sømmonn for tilpasninger, tråkle sammen alle sømmer med lange sting, prøve på buksa, og gjøre eventuelle endringer før du setter i gang for alvor.

Jeg var så imponert over meg selv at jeg like godt sydde ei til. Denne med gule stikninger og greier!

Bukser på rekke og rad.

Jeg var ikke helt fornøyd med Stoff og stil- denimen, så jeg prøvde å bestille fra Danmark (stof-stedet) Dette er mer «vanlig» denim, kraftigere, med mindre strekk. Og av det har jeg lært at jeg må legge til litt ekstra i sømmonnet neste gang, for mindre strekk gir mindre bukser, og da jeg prøvde dem etter at jeg hadde satt i glidelåsen trodde jeg at disse kun ble til ståbruk. Men det gikk seg til, dongeri strekkes jo uansett, og det er mulig jeg må ha buksene så trange over hoftene for å få dem til å henge oppe. Jeg har nemlig lest at det ikke er linningen som skal få buksa til å henge oppe, men fasongen.

Det blir nok flere av denne sorten.

Nok en digresjon

Jada, jeg er vinglete. Jeg har sydd både ett og to og tre skjørt, og ganske fine er de også. Men det går jo ikke an å lage blogginnlegg uten bilder, så jeg venter på lysere dager. I mellomtida har jeg tatt opp igjen bukseprosjektet mitt.

I fjor vår konstruerte jeg to buksemønstre, basert på to ulike metoder. Jeg fikk sydd meg bukse av det ene mønsteret, men ikke av det andre, som jeg hadde størst forhåpninger til.

Etter litt prøving og feiling er det imidlertid blitt et par vaskeekte jeans av mønsteret. Absolutt ikke perfekte, men jeg har faktisk ikke tidligere opplevd å ha et par bukser som jeg slipper å gå rundt å «hepse» på for å unngå rørleggersprekk.

Mønsteret er egenkonstruert, etter Mari Melilots «Syboka», og jeg har i tillegg benyttet meg av tips og triks fra nettet, bl.a herfra: http://closetcasefiles.com/closet-case-file-sewalongs/ginger-jeans-sewalong/

Buksa er sydd av 10 oz denim uten stretch, fra Stoff og Stil.

denim

Mine erfaringer så langt:

Bukser som er konstruert etter denne metoden blir veldig vide i beina (men passer som en hanske i livet). Passende for et par klassiske dressbukser, men litt voldsomt på denne typen bukse, i et slikt tjukt stoff. Jeg visste dette på forhånd, og sydde derfor sammen buksa med lange sting som er lette å ta opp. Så tok jeg den inn i beina mens jeg hadde den på ut-inn, og endret mønsteret etter de nye målene. Det virker, men det er tydelig at det likevel blir for mye stoff her og der, så helt jeans-tight slik moten nå er er den fortsatt ikke.

Egentlig skal det gjøres på denne måten (fant jeg ut nå i etterkant)

http://www.threadsmagazine.com/item/4309/tapering-or-widening-pants/page/all

Mitt grunnmønster fikk også linning, bærestykke bak, lommer og buksesmekk. Jeg tegnet rett på det allerede endrede grunnmønsteret og laget mønsterdeler ut fra det.

Jeg laget også lommeforing som rekker helt bort til glidelåsen, og det fungerer glimrende. Nå har jeg jeans med innebygd hold-inn-effekt. (se her for framgangsmåte: http://closetcasefiles.com/ginger-sewalong-pt-7-assembling-pockets/)

I tillegg til å være vid i beina, er mønsteret veldig høyt i livet. Jeg tok av noe, men egentlig for lite, så dette må endres til neste gang.

Jeg fikk tips om å knytte et bånd i livet utenpå den originale buksa, gå litt rundt med det og ut fra det finne ut hvor jeg ville linningen skulle gå, og hvordan jeg måtte kutte for at den skulle bli rett i livet, men det ble ikke helt vellykket, så mønsteret må tilpasses her på nytt neste gang. I utgangspunktet skal buksa være et par cm høyere midt bak, og skrå ned mot midt foran.

IMG_3282.JPG

Neste prosjekt blir å prøve å sy tilsvarende bukse i stretchstoff.

stretchdenim

Jeg er litt usikker på hvordan jeg da skal gå fram med tilpasningen. Jeg har en mistanke om at det korrekte er å ta mønsteret inn langs midtlinja, men det er vanskelig å vite akkurat hvor mye man da skal ta inn, så jeg tror det blir «juksemetoden» med å ta inn i sidene igjen.

Noen stemningsbilder av resultatet:

bukser

Jeg har aldri hatt bukser som sitter så godt i livet tidligere, men de er fortsatt, selv etter innsying ganske sjaskete i beina, så her må det nok enda mer forskning til før det blir helt perfekt…

Flere gode tips for tilpasning av bukser:

http://www.afashionablestitch.com/2011/sewalongs/width-alterations-for-pants/

http://mellysews.com/2014/03/sew-jeans-for-yourself.html

http://cationdesigns.blogspot.no/2013/09/pants-pattern-alterations.html

 

Det ble en bukse!

Jeg har fullført noe igjen! (bilder kommer)

Og det ble en bukse. Riktignok ikke av egenprodusert mønster enda, men det kommer nok det også.

Dette er første gangen jeg har fullført en «ordentlig» bukse. Minnes vagt at jeg hadde et prosjekt på gang i håndarbeidstimen på ungdomsskolen, men jeg kom aldri så langt som til sluttføring. Jeg var ikke særlig motivert. Kanskje jeg burde se om den fortsatt ligger på kistebunnen hjemme og prøve å fullføre. Buksa var veldig vid og i et irrgrønt, flanellsaktig stoff. 1988 eller deromkring…

Denne buksa er imidlertid i svart stretchdongeri.

Mønsteret er Colette Clover.  Jeg har dermed fullført et av mine planlagte prosjekter (se Wardrobe architekt del 7)

Jeg likte mønsteret veldig godt, og jeg synes selv at resultatet ble bra, selv om finishen kanskje kunne vært bedre noen steder.

Det er imidlertid veldig artig å bildegoogle buksa og se at min versjon sitter minst like bra som alle de andre versjonene som ligger ute på nettet.

Det at buksa er sydd i stretchstoff bidrar sikkert i positiv retning.

Tror dette vil passe som et førstegangsprosjekt for flere enn meg. Mønsteret finnes  både i papirformat og som direkte nedlastbar pdf-fil for utålmodige sjeler.

Slik gjorde jeg det:

Siden jeg ville at buksa skulle sitte tight (først og fremst i betydningen holde seg oppe , bestemte jeg meg for å ikke sy den i str 14, som jeg skulle ha gjort etter målene, men i en størrelse mindre. Jeg sydde ikke prøve men gikk direkte til verks med hovedstoffet. Jeg la imidlertid til godt med sømmonn, og sydde sammen med lange sting først, slik at jeg lett kunne ta opp igjen og tilpasse underveis. Løste tilpasningen på den enkle måten: Tok på meg den vide buksa ut inn og merket av der den trengte endringer.

Til slutt endte jeg opp med ei bukse som ligger nærmere str 10 enn str 12. Jeg kunne sikkert hatt den bittelitt videre i beina, men den fungerer bra. Og aller viktigst: Den sitter oppe i livet. Ikkeno’ buksesig foreløpig!

Jeg er også veldig fornøyd med finishen på sømmene. Jeg brukte denne metoden for å sy ned sømmene.  Svart på svart er et dårlig valg om en vil at sømmene skal synes, men her er i alle fall både utside og innside:

utside søm

Ting jeg kunne gjort bedre:

Glidelåsen:

Den er absolutt ikke usynlig.

Slik:

finishedzip-500x333
(bilde fra coletterie.com)

Ikke slik:

zip1

Linningen:

Linningen var det vanskeligste med hele buksa, og jeg fiklet litt med den. I utgangspunktet skal den være i tre lag. Jeg valgte smårutete bomull på innsida, og i tillegg skulle det strykes på mellomlegg for stabilisering. Det gikk opp for meg at det ville gjøre at stretchen forsvant, og linninga dermed ville bli for trang, så strykeinnlegget ble røsket av. Linninga har dermed bare to lag, og er muligens ikke så stabil som den burde ha vært. Jeg fikk i ettertid tips om at jeg jo kunne sy i et ekstra lag av hovedstoffet i stretch i stedet. Det blir neste gang.

I tillegg er det er ei glipe i ryggen som burde ha vært tatt mer inn, og buksa er litt høyere foran enn bak. Jeg må forske litt mer på hva det skyldes. Sannsynligvis er det noe med skrittbuen som er blitt litt feil.

Dessuten burde jeg ha avsluttet kanten på den indre linningen med skråband i stedet for å bare brette den inn og sy stikninger, for det ble veldig fiklete, og vanskelig å treffe riktig med sømmen.  Det er faktisk mulig at jeg kommer til å finne fram sprettekniven og ordne det.

Slik:

06-bind-inner-waistband-650x433
(bilde fra coletterie.com)

Ikke slik:

lining

Forarbeidet:

Jeg burde ha målt beinlengden på mønsteret. Mønsteret finnes i to versjoner, en kort og en lang. Jeg ville i utgangspunktet ha lang bukse. Men som dere ser er den blitt ganske kort. Hvilket skulle bevise at beina mine er lengre enn gjennomsnittet. Jeg er imidlertid fornøyd med lengden.

Og: Etter at jeg har fullført ser jeg nå at det finnes et meget godt hjelpemiddel for tilpasninger og søm av denne og andre bukser her: http://www.sewalongs.com/clover

Les og lær!

 

 

Bukser – sammenligning av mønstre. Del 1 – konstruksjon

Vingler videre.

Ingen topper foreløpig, men derimot bukser.

Sykroken.no planlegges det bukse-mønsterkonstruksjonsalong. Jeg har foregrepet saken en smule, for jeg ble så inspirert.

Jeg har ikke mye erfaring med mønsterkonstruksjon – jeg var så vidt borti det den gangen jeg gikk på folkehøyskole og ikke fulgte med, og har gjort noen spede forsøk senere og – men synes det er veldig artig. Og med min bulkete kropp, som går over omtrent tre størrelser, er det naturlig å ville ønske å få til noe som passer. Bukser er for så vidt ikke det største problemet –  men jeg opplever ganske ofte buksesig, noe min gode mor (som har utdanning i mønsterkonstuksjon), mener kommer av at buksa er for lav (dvs feil passform –  jeg  har ikke hofter nok til å holde den nokså vide linningen på plass). Er buksa høy i livet, velter det gjerne fram en lite kledelig bulk over buksa, og det er jo heller ikke akkurat så pent – eller behagelig. Dessuten syns jeg bukser som er høye i livet blir litt kjerringaktige (ja, ja, jeg er muligens ei kjerring…)

Så ja, bukser som passer, og som sitter akkurat der jeg vil de skal sitte, hadde ikke vært helt ueffent.

Jeg har to bøker om mønsterkonstruksjon; Maril Melilots «Syboka» og Cal Patchs «Design it yourself clothes – Patternmaking simplified». Disse to bøkene har ulike framgangsmåter, og jeg ble inspirert til å prøve begge metodene for å se om det ble forskjell på mønstrene. I tillegg ville jeg sammenligne de egenproduserte med et ferdigmønster (Clover fra Colette patterns), for å se om passformen på egenkonstruerte mønstre faktisk blir bedre.

Husk nå på. jeg kan ikke egentlig dette. Dette er ikke en post om selve mønsterkonstruksjonen, det har andre forklart bedre enn meg, men om min erfaring med  de ulike metodene, og selvfølgelig, etter hvert, om buksene faktisk passer.

Selve mønsterkonstruksjonen er ikke vanskelig. Du trenger å ha tatt riktige mål, og så må du være nøyaktig. Så er det kjekt med en skredderlinjal. Det har de for eksempel på Stoff og Stil. Men jeg tror det går helt fint med en vanlig, lang linjal også. Jeg har også en fleksibel linjal, som det kan være kjekt å ha for å tegne buede linjer med. Alternativt en «French curve»  – en «krusedulllinjal» med ferdige kurver som finnes i veldig mange fasonger. Den ser mer proff ut, og er selvfølgelig mer stabil, men jeg synes at den fleksible linjalen er kjekkest, for den kan du forme etter dine egne kurver. Og så trenger du bare en. Greit for en med liten plass og alt for mange ting allerede.

kurver
Franske kurver er ikke et livsnødvendig redskap. (http://www.torso.no/)

I tillegg trenger du noe å konstruere på. Det finnes spesielt mønsterpapir å få kjøpt, men du kan jo i prinsippet bruke hvilket som helst papir, fortrinnsvis store ark, hvis du ikke er veldig glad i å teipe.  Avispapir har jeg for eksempel lest at mange bruker.

Jeg sverger imidlertid til godt, gammeldags gråpapir, en god (spiss) blyant, og et viskelær. Så er det bare å sette i gang og følge instruksjonene.

Og det har jeg altså gjort. Og laget to produkter, som slett ikke ble helt like.

Mari Melilot beskriver den «klassiske» metoden, der du tar utgangspunkt i livvidde (der du er smalest) og hoftevidde (der du er bredest).

Cal Patch tar utgangspunkt i livvidden der du ønsker at buksen skal sitte. I mitt tilfelle et lite stykke lengre nede enn der det er smalest. I tillegg bruker hun faktiske mål rundt lår og kne og nederst på beinet (dvs den vidden du ønsker å ha der). Hun anbefaler også å måle på en bukse som har den ønskede fasongen, for å sjekke.

Melilot tar kun utgangspunkt i ønsket buksevidde nederst. Resten av buksebeina opp mot skrittet blir konstruert ved hjelp av standardmål med utgangspunkt i denne nedre benvidden.

I utgangspunktet –  før jeg har prøvd dette –  tenker jeg at Patchmetoden må være bedre for å få en god passform. Jo flere mål man tar, jo bedre må det jo være? Vi bulkete burde jo egentlig tatt enda flere mål nedetter hofter, rumpe og lår. Det er sikkert ikke noe i veien for å gjøre det, men det er uansett en vei å gå fra flatt papirmønster til ferdig tredimensjonalt plagg, og man vil kunne gjøre de samme tilpasningene på et prøveplagg.

En annen forskjell er at bredden på forbukseben og bakbukseben er lik hos Patch, mens bakbuksebena er bredere hos Melilot. Sammenligner du med kjøpebukser ser du at bakbuksen pleier å være bredere enn forbuksen. Det kan jo bli interessant å se om dette har noe å si for passform og komfort.

Med den klassiske metoden blir man dessuten sittende med to buksebein som er konstruert oppå hverandre, slik at man må tegne av en gang til for å få et ferdig mønster. Patch konstruerer hvert buksebein  for seg, slik at man kan klippe rett ut. Slikt kan man like!

Alt i alt skjønner jeg hvorfor boka til Cal Patch har undertittelen «Patternmaking simplified». For denne metoden virker på mange måter enklere. Men med den klassiske metoden har du et grunnmønster som kan brukes til å lage mange ulike buksefasonger. Med utgangspunkt i dette kan du lage bukser som sitter over hoftene ved å forkorte det. Bruker du Patchmetoden er det i alle fall ikke like enkelt å forlenge livet. Begge bøker viser imidlertid hvordan du med utgangspunkt i mønstrene kan lage ulike buksefasonger.

Så gjenstår det  jo å se hvordan de ferdige buksene blir. Første steg i den videre prosessen blir å sy lerretsprøver av de to «førstegenerasjonsmønstrene». Bildene under viser i alle fall at resultatet slett ikke ble likt. Jeg er spesielt spent på hva den betydelig mindre skrittbuen på bakbuksa til Patch vil ha å si.

mønster v1fmønster v1b
Egenkonstruerte buksemønstre versjon 1.0. Frambukse og bakbukse.
Melilot i mønstervlies, Patch i gråpapir. NB! Beina er forkortet for å få plass på bildet.

Vil du lese mer om mønsterkonstruksjon? Jeg anbefaler begge bøkene over.  Og søker du på  «mønsterkonstruksjon» eller «pattern drafting» på nettet, kommer det opp uante ressurser.