Maifest

17. mai i fjor, på veien til den tradisjonelle 17. maifeiringa på skolen, traff minstejenta (og jeg) ei klassevenninne. Hun hadde på seg en ny festdrakt, og minstejenta (med farmors strikka bunad, litt for kort) trakk meg storøyd i skjørtet, og sa hun også ville ha «tøybunad»

Jada, sa mor, det kan vi sy. Men det blir ikke i år.

***

Fredag for en uke siden, altså et år senere, minnet hun meg på det. Når skal vi sy bunad, undret hun.

Ja, man holder det man lover sine barn, så det var bare å brette opp ermene.

For å la oss inspirere, googlet vi først litt. Minstejenta fant en drakt hun kunne like, og så tegnet hun sin versjon av den.

name-it-festdrakt-2014-med-skjorte-2641650-311x467

(Festdrakt fra Name it, 2014, utgått modell)

tegning bunad

(Festdrakt, eget design, 2015, one-of-a-kind)

Mor lette etter et mønster, men fant ikke akkurat det rette, med «flipper på vesten»,  så vi måtte hacke litt på det vi fant fra Stoff og Stil. Lett inspirert av trønderbunaden kom vi opp med et resultat vi begge kunne like.

TronderRod_helfigur

Trønderbunad –  bilde fra husfliden

Vår versjon:

FullSizeRender

Lørdag morgen troppet vi opp på Stoff og Stil for å finne stoff og mønster. Vi tok utgangspunkt i Stoff og Stils egen drakt, men har gjort noen endringer.

Jeg ville ikke ha ullstoff i skjørtet, så vi brukte litt tid på å finne et lettere alternativ som hadde det riktige fallet. Vi endte opp med en svart bomulls-lintwill (som trekker til seg alt mulig slags støv og rusk, men det får duge) Nederst er det en kant av rød fløyel, og så har vi sydd på pyntebånd (mor kunne gjerne ha tenkt seg til fler, men det var nok, sa jenta).  En ekstra fold gjør at skjørtet kan vokse i lengden.

skjørtfestdrakt

Vesten er sydd av et gardinstoff, og foret med rød bomullspoplin, og har fått en ekstra kappe med «flapper». I mønsteret skal skjørt og vest være sydd sammen, men jeg har sydd dem hver for seg, for å lettere kunne tilpasse ettersom jenta vokser. Så er vesten og skjørtet nestet sammen for hånd, for å unngå at de siger fra hverandre i bruk…

festdrakt

Spennene er ikke fra stoff og stil for de hadde bare en igjen, så disse kjøpte jeg på en garnbutikk.

Capet er en forenklet utgave, uten ermehull, av Stoff og stils mønster, og er foret med rød bomullspoplin.

Skjorte hadde vi ikke tid til å sy, og det viste seg å være litt vanskelig å finne det. Vi endte opp med en fra Kappahl, som slett ikke er beregnet til buader, men som passet glimrende likevel.

Mor forsvant på syrommet og kom opp etter to dager, med et resultat som ble godkjent. Det var veldig viktig å få være med på prosjektet, så kantene ble overlocket i samarbeid, mor styrte og datter tråkket på «gasspedalen». Det gikk bra.

Jeg har litt lyst til å sette på litt mer pynt, men vesla er fornøyd slik det er, eller, kanskje hun har fått litt dårlig samvittighet for å ha satt meg i gang med det her prosjektet, for hun har flere ganger sagt, at du trenger ikke å sy på det og det, for det må ikke bli så mye styr for deg…

Men jeg koste meg veldig med styret, så ingen grunn til bekymring. Og jeg syr gjerne en til.

Advertisements

Nok en digresjon

Jada, jeg er vinglete. Jeg har sydd både ett og to og tre skjørt, og ganske fine er de også. Men det går jo ikke an å lage blogginnlegg uten bilder, så jeg venter på lysere dager. I mellomtida har jeg tatt opp igjen bukseprosjektet mitt.

I fjor vår konstruerte jeg to buksemønstre, basert på to ulike metoder. Jeg fikk sydd meg bukse av det ene mønsteret, men ikke av det andre, som jeg hadde størst forhåpninger til.

Etter litt prøving og feiling er det imidlertid blitt et par vaskeekte jeans av mønsteret. Absolutt ikke perfekte, men jeg har faktisk ikke tidligere opplevd å ha et par bukser som jeg slipper å gå rundt å «hepse» på for å unngå rørleggersprekk.

Mønsteret er egenkonstruert, etter Mari Melilots «Syboka», og jeg har i tillegg benyttet meg av tips og triks fra nettet, bl.a herfra: http://closetcasefiles.com/closet-case-file-sewalongs/ginger-jeans-sewalong/

Buksa er sydd av 10 oz denim uten stretch, fra Stoff og Stil.

denim

Mine erfaringer så langt:

Bukser som er konstruert etter denne metoden blir veldig vide i beina (men passer som en hanske i livet). Passende for et par klassiske dressbukser, men litt voldsomt på denne typen bukse, i et slikt tjukt stoff. Jeg visste dette på forhånd, og sydde derfor sammen buksa med lange sting som er lette å ta opp. Så tok jeg den inn i beina mens jeg hadde den på ut-inn, og endret mønsteret etter de nye målene. Det virker, men det er tydelig at det likevel blir for mye stoff her og der, så helt jeans-tight slik moten nå er er den fortsatt ikke.

Egentlig skal det gjøres på denne måten (fant jeg ut nå i etterkant)

http://www.threadsmagazine.com/item/4309/tapering-or-widening-pants/page/all

Mitt grunnmønster fikk også linning, bærestykke bak, lommer og buksesmekk. Jeg tegnet rett på det allerede endrede grunnmønsteret og laget mønsterdeler ut fra det.

Jeg laget også lommeforing som rekker helt bort til glidelåsen, og det fungerer glimrende. Nå har jeg jeans med innebygd hold-inn-effekt. (se her for framgangsmåte: http://closetcasefiles.com/ginger-sewalong-pt-7-assembling-pockets/)

I tillegg til å være vid i beina, er mønsteret veldig høyt i livet. Jeg tok av noe, men egentlig for lite, så dette må endres til neste gang.

Jeg fikk tips om å knytte et bånd i livet utenpå den originale buksa, gå litt rundt med det og ut fra det finne ut hvor jeg ville linningen skulle gå, og hvordan jeg måtte kutte for at den skulle bli rett i livet, men det ble ikke helt vellykket, så mønsteret må tilpasses her på nytt neste gang. I utgangspunktet skal buksa være et par cm høyere midt bak, og skrå ned mot midt foran.

IMG_3282.JPG

Neste prosjekt blir å prøve å sy tilsvarende bukse i stretchstoff.

stretchdenim

Jeg er litt usikker på hvordan jeg da skal gå fram med tilpasningen. Jeg har en mistanke om at det korrekte er å ta mønsteret inn langs midtlinja, men det er vanskelig å vite akkurat hvor mye man da skal ta inn, så jeg tror det blir «juksemetoden» med å ta inn i sidene igjen.

Noen stemningsbilder av resultatet:

bukser

Jeg har aldri hatt bukser som sitter så godt i livet tidligere, men de er fortsatt, selv etter innsying ganske sjaskete i beina, så her må det nok enda mer forskning til før det blir helt perfekt…

Flere gode tips for tilpasning av bukser:

http://www.afashionablestitch.com/2011/sewalongs/width-alterations-for-pants/

http://mellysews.com/2014/03/sew-jeans-for-yourself.html

http://cationdesigns.blogspot.no/2013/09/pants-pattern-alterations.html

 

En prosess – å sy det perfekte skjørtet. Del 1.

Jeg bruker ofte skjørt. Men det er sjeldent jeg finner skjørt som passer perfekt. Passer de over hoftene er de er gjerne for trange i livet, og passer de i livet sklir de rett av. Da er det fint å kunne sy. Og siden jeg synes det er artig å gjøre ting fra bunnen av, så har jeg konstruert mitt eget skjørtemønster. Det er ikke spesielt vanskelig. Man må bare være nøyaktig, når man måler seg selv og når man tegner. Målebånd, vanlig gråpapir, en blyant og en linjal er alt du trenger.

Har du lyst til å prøve, kan du for eksempel se på Ninas beskrivelser:

Smalt skjørt (blyantskjørt)

 A-skjørt

***

Hva er det perfekte skjørtet? For meg?

Kroppen min har jeg skrevet om før. Den er litt bulkete. Og jeg kler nok både smale og litt videre skjørt. Men jeg ser for meg et enkelt A-skjørt med pent fall, som er litt smalt over hoftene. Noe sånt som disse kanskje? I og med at jeg allerede har konstruert et A-skjørtemønster som jeg vet passer, er det bare å sette i gang å sy!

skjørtene

 

Et tips om du vil prøve å konstruere:

Er du som meg litt bulkete og myk i kroppen, er min erfaring at man gjerne kan være litt snill med seg selv når man tar målene. Og bruk hold-inn undertøy når du måler. Mine første forsøk ble nemlig alt for vide. Da jeg hadde på meg skikkelig undertøy og holdt målebåndet strammere enn jeg trodde var nødvendig fikk jeg for det første et mye mer smigrende (og fra et helsemessig synspunkt sunnere) midjemål, og dessuten hang skjørtet oppe i livet.

Det gjorde ikke mine tidligere forsøk.

Jeg anbefaler også gjerne «Syboka» av Mari Melilot. Den er veldig fin dersom du synes mønsterkonstruksjon er morsomt.

Fortsettelse følger.

 

Glitrende genser

genser3

(Et prosjekt som er i bruk –  det vises på de krøllete ermene)

Mønster: Plantain.

Stoff: grå glitterkrinkel fra Janus, pluss skinnjersey, bestilt fra Fabric.com.

Dette skinnstoffet er artig. Det er et tynt lag med ekte skinn som på en eller annen måte er føyd sammen med jersey, så det blir litt ekstra strekk i det. Forhåpentligvis vil det ikke bli så klamt som kunstskinn blir. Det skulle egentlig brukes til skjørt, men farga var helt feil i forhold til hva jeg hadde sett for meg. Så jeg prøver å finne ut hva det ellers kan brukes til. Det passet i alle fall fint sammen med denne grå glitrende ulla, og jeg er spent på om det tåler vask.  Litt artig er det også at det ikke blir merke etter knappenåler i det, det gjør det jo enklere å sy sammen enn vanlig skinn.  Dekoren er er likevel festet med applikasjonslim før den ble sydd fast.

Genseren har skinnlapper på albuene, halsen er kantet med skinn, og det er skinnlapper på skuldrene. Det var ikke helt enkelt å få halskanten til å legge seg pent, det er mulig skinnet burde ha vært skråskjært, eller kanskje det bare blir sånn fordi det er skinn, og symaskinfoten går litt tregt over det. Det finnes egne symaskinføtter med spesiell glidesåle å få kjøpt om man syr mye med slike vanskelige stoffer, men så langt er ikke jeg kommet meg. Jeg har fått tips om at man skal sette tape under symaskinfoten for å få den til å gli lettere over skinn, men jeg brukte muligens feil tape, for det virket ikke for meg. Så kan man også bruke silkepapir eller matpapir, men da blir det jo litt vanskelig å se hvor man syr…

erme

Godt nok

Silkepapir eller annen stabilisator er imidlertid fint å bruke under stoffet når du syr sammen skinn og jersey, (og for så vidt uansett når du syr med vanlig symaskin på strikkestoffer), da bulker ikke sømmene seg.

Førjulsskjørt

Høsten fløy av gårde. Snart er det jul og et nytt år.

For en ganske lang stund siden begynte jeg med prosjektet «Hvor mange forskjellige skjørt kan jeg sy av et rektangel?»

Her er skjørt nummer 4.

Ruteskjørt

Det er veldig morsomt å sy med rutete stoff når fremgangsmåten er enkel. Dette er et flanellstoff som er mykt og varmt å gå med nå om vinteren.

Slik kan det sys:

Stoffmengde: ca 50×120 cm (se an barnet, og lag det videre om det er ønskelig)

Sy sammen midt bak (Eventuelt kan du selvfølgelig lage 2 like deler og sy dem sammen i sidene.) Marker sidene, slik at det blir like mye stoff foran som bak. Marker også midt foran og midt bak. Brett folder på framstykket, slik at rutene matcher. Sy ned foldene slik at de holder seg på plass.

Lag en strikksirkel i passe vidde, strikken skal sys fast og fordeles slik at skjørtet rynker seg bak, men er glatt framme.

Sånn:

Skjørt nærbilde

Det gjør du på denne måten:

Bruk markeringene i sidene og midt foran og midt bak som referansepunkt. Lag tilsvarende markeringer på strikket, og nål fast slik at markeringene på strikk og skjørt matcher. Forstykkedelen er på grunn av foldene smalere enn bakstykkedelen, men strikken er delt i fire like deler. Dermed strekkes strikken ujevnt når du syr den fast, og du får rynker bak, og en nogenlunde jevn front.

Strikken sys fast med sikksaksøm øverst på skjørtet (på vranga). Brett inn en gang og sy fast med rettsøm.

Legg opp.

Vips.

 

Sommerfugler om høsten

Den gule jerseyen med sommerfugler kjøpte jeg for lenge siden, og jeg har ikke helt visst hva jeg skulle lage. Men nå har jeg mannet meg opp til å ta fram saksa. Og resultatet ble ganske bra.

Men som vanlig har jeg vært litt for utålmodig, og som vanlig (og heldigvis egentlig) har jeg lært noe.

Stoffet er fra Lillestoff, og det har ligget så lenge i hylla at jeg ikke lenger husker hvor jeg kjøpte det (akk, overflod…)

Jeg tror hovedgrunnen til at det ikke har blitt brukt før nå, er at det har vært vanskelig å finne et stoff som matcher. Men svarte kanter passer, og roer ned mønsteret litt også. Og kanskje er det litt passende og, med sørgekant på sommerfuglstoffet nå om høsten.

Et par nye stingtyper er prøvd ut (og nå er det bare ca 250 uprøvde sømmer igjen på maskinen min…)

Den falske coversømmen ble et ganske bra alternativ til opplegg med tvillingnål, og trippel rettsøm fungerer bedre enn vanlig rettsøm til å sy ned kanter.

IMG_2541.JPG

Mønsteret til toppen er tegnet av fra en eksisterende tanktop.

Skjørtet er klippet til etter øyemål og på frihånd.
(Ogdetskaljegikkegjøremerfordetblelittforlite)

Hell-i-uhellplagg

Disse ble jeg fornøyd med! Tre ting på en gang, det er jo rene kinderegget!

Stoff: jersey fra fabric.com.
Mønster: Plantain topp + eget påhitt og diverse inspirasjon fra nettet.

Jeg hadde halvannen meter stoff som hadde ligget i hylla i over et år. I utgangspunktet skulle jeg lage jakke, men det ble det ikke noe av.

I stedet planla jeg kjole med utgangspunkt i plantain- mønsteret til Deer and Doe.

Som vanlig satte jeg i gang uten videre dikedarier, forlenget bare t- skjortemønsteret og skrådde det litt ut.

Men så ble det for kort. Selv for mine smekre lår.

Ja hva gjør man da? Lage topp av stasen? Nei kjole var planlagt og kjole ble det.

 

IMG_2491

Jeg kuttet av kjolen under brystet, og sydde på et nytt skjørt, bare en litt videre sylinder som er rynket litt. Som det kanskje vises var jeg litt uheldig i sammenføyinga (Dvs jeg har slurvet og latt være å måle. Igjen)

Planen var først å lage et belte for å skjule fadesen, men da beltet var ferdigsydd ville det ikke være belte, men smykke. Så da så.

IMG_2486.JPG

Smykket er lagd av en stofftube og noen treperler i ulik størrelse. Absolutt ikke mitt patent, men en veldig fin måte å bruke opp stoffrester på. Og lage smykker som matcher.

For jeg hadde enda mer stoff igjen.
Avkappet etter den for korte kjolen ble til et skjørt! Den siste lille stoffbiten som var igjen ble lagt dobbelt og sydd på kjoleresten som linning, og da ble skjørtet akkurat langt nok. Og veldig behagelig å gå med.

IMG_2487.JPG

Skjørt og smykke passer veldig godt sammen med en svart topp og en lang cardigan.