Om å gjøre seg ferdig.

Dette er en litt artig historie, om en trang, eller i alle fall lang, fødsel.

Ideen er ikke akkurat revolusjonerende, men kanskje kan det være et tips for den som er like knytta til ting/plagg som jeg blir. For av og til må man jo få rydda litt  (i sysakene).

Jeg begynte på en genser til eldstejenta for 13 år siden. Brukte ikke mønster, og det har jeg etter hvert skjønt at jeg må, ellers blir jeg ikke ferdig… Ja, for jeg ble bare ferdig med bolen, og så var hun plutselig for stor. Den ble liggende i skuffa, for det kunne jo komme flere. Og det gjorde det. Og da fant jeg ut at jeg kunne lage vest av genseren, for jeg hadde ikke nok garn til ermer (det hadde jeg brukt til noe annet).

Men minstejenta ble brått stor hun og, så bolen ble liggende (til barnebarna…) Men her en dag fant jeg den mens jeg leita etter noe annet.

Og da så jeg ei lue til mor. Og den klarte jeg å fullføre. Minstejenta er modell.


  

Mønster på ei enkel lue kan du for eksempel finne her:

http://fargebarn.blogspot.no/2011/04/hvordan-sy-en-lue.html

Størrelsen tilpasser du bare etter ei lue som passer.

Advertisements

Maifest

17. mai i fjor, på veien til den tradisjonelle 17. maifeiringa på skolen, traff minstejenta (og jeg) ei klassevenninne. Hun hadde på seg en ny festdrakt, og minstejenta (med farmors strikka bunad, litt for kort) trakk meg storøyd i skjørtet, og sa hun også ville ha «tøybunad»

Jada, sa mor, det kan vi sy. Men det blir ikke i år.

***

Fredag for en uke siden, altså et år senere, minnet hun meg på det. Når skal vi sy bunad, undret hun.

Ja, man holder det man lover sine barn, så det var bare å brette opp ermene.

For å la oss inspirere, googlet vi først litt. Minstejenta fant en drakt hun kunne like, og så tegnet hun sin versjon av den.

name-it-festdrakt-2014-med-skjorte-2641650-311x467

(Festdrakt fra Name it, 2014, utgått modell)

tegning bunad

(Festdrakt, eget design, 2015, one-of-a-kind)

Mor lette etter et mønster, men fant ikke akkurat det rette, med «flipper på vesten»,  så vi måtte hacke litt på det vi fant fra Stoff og Stil. Lett inspirert av trønderbunaden kom vi opp med et resultat vi begge kunne like.

TronderRod_helfigur

Trønderbunad –  bilde fra husfliden

Vår versjon:

FullSizeRender

Lørdag morgen troppet vi opp på Stoff og Stil for å finne stoff og mønster. Vi tok utgangspunkt i Stoff og Stils egen drakt, men har gjort noen endringer.

Jeg ville ikke ha ullstoff i skjørtet, så vi brukte litt tid på å finne et lettere alternativ som hadde det riktige fallet. Vi endte opp med en svart bomulls-lintwill (som trekker til seg alt mulig slags støv og rusk, men det får duge) Nederst er det en kant av rød fløyel, og så har vi sydd på pyntebånd (mor kunne gjerne ha tenkt seg til fler, men det var nok, sa jenta).  En ekstra fold gjør at skjørtet kan vokse i lengden.

skjørtfestdrakt

Vesten er sydd av et gardinstoff, og foret med rød bomullspoplin, og har fått en ekstra kappe med «flapper». I mønsteret skal skjørt og vest være sydd sammen, men jeg har sydd dem hver for seg, for å lettere kunne tilpasse ettersom jenta vokser. Så er vesten og skjørtet nestet sammen for hånd, for å unngå at de siger fra hverandre i bruk…

festdrakt

Spennene er ikke fra stoff og stil for de hadde bare en igjen, så disse kjøpte jeg på en garnbutikk.

Capet er en forenklet utgave, uten ermehull, av Stoff og stils mønster, og er foret med rød bomullspoplin.

Skjorte hadde vi ikke tid til å sy, og det viste seg å være litt vanskelig å finne det. Vi endte opp med en fra Kappahl, som slett ikke er beregnet til buader, men som passet glimrende likevel.

Mor forsvant på syrommet og kom opp etter to dager, med et resultat som ble godkjent. Det var veldig viktig å få være med på prosjektet, så kantene ble overlocket i samarbeid, mor styrte og datter tråkket på «gasspedalen». Det gikk bra.

Jeg har litt lyst til å sette på litt mer pynt, men vesla er fornøyd slik det er, eller, kanskje hun har fått litt dårlig samvittighet for å ha satt meg i gang med det her prosjektet, for hun har flere ganger sagt, at du trenger ikke å sy på det og det, for det må ikke bli så mye styr for deg…

Men jeg koste meg veldig med styret, så ingen grunn til bekymring. Og jeg syr gjerne en til.

Katta vår

Skulle jeg noen gang få meg et husdyr, så måtte det være ei katt. Men med allergi i heimen og lange ferier på andre kanter av landet, så blir det nok med tanken. Men man kan jo lage seg en kattegenser uansett. Jeg er litt usikker på om jeg egentlig er litt for gammel til å gå rundt med noe slikt, og heller burde brukt genseren som nattdrakt, men den er nå litt artig. Og med et kjekt smykke som kontrasterer litt, så går det vel (selv om man har fylt 40)?

kattegenser

smykke til genser

Mønster: Plantain

Stoff: Fabula http://www.shopfabula.no/

(Og utstyr til perlesmykke fra Søstrene Grene )


Det var vel Arne Bendiksen som skrev denne teksten i sin tid.

Katta vår var gatens skrekk
Vilter og sterk og frekk
Dag og natt var han på vakt
Gaten var i hans makt

Andre dyr som kom forbi
Satte han klørne i
Skremte lett den barske hund,
Selv når han tok en blund

Hans navn var: Johannes…
Men alle kalte vår katt for piraten Hans

Wenche Myhre i sine meget yngre dager

Innsida ut (skjørtesøm, del 2)

Av og til er det jo nesten slik at innsida er finere enn utsida.

Siden sist jeg sa jeg skulle sy meg skjørt, har jeg sydd meg tre stykker, alle etter egetkonstruert mønster. Og jeg kan jo si at det går bedre og bedre. Glidelås må jeg fortsette å øve meg på, men skjørt er det blitt, og for har jeg sydd, og fin linning har jeg sydd.

Å sy innsida av linningen i at annet stoff er en fin detalj, og også en fin måte å bruke opp litt ukurante stoffrester på. Her har jeg brukt en bit rød silke (som farget av!), en gammel jakke, og en rest bomullspoplin.

innside ikeaskjørt innside brunt skjørt innside svart skjørt

(For har jeg vært skeptisk til, i og med at jeg synes vanlig forsilke blir veldig klamt. Men det finnes alternativer. Stoff og stil hadde forstoff i en viskose-acetatblanding som ikke ble klamt i det hele tatt, så den har jeg sikret meg noen meter av. Nå håper jeg de får inn mer av samme slaget.)

Her er det mest fotovennlige ferdige produktet – fra utsida. Det fortsatt for mørkt til å få til skikkelige bilder, men dette ble jeg fornøyd med. Stoffet er en viskoseblanding som ligner litt på ulltweed, men som ikke er like varm. Mønsteret er et a-skjørt, som er klippet på skrå av trådretningen for å få finere fall.

skjørt klokke

Nok en digresjon

Jada, jeg er vinglete. Jeg har sydd både ett og to og tre skjørt, og ganske fine er de også. Men det går jo ikke an å lage blogginnlegg uten bilder, så jeg venter på lysere dager. I mellomtida har jeg tatt opp igjen bukseprosjektet mitt.

I fjor vår konstruerte jeg to buksemønstre, basert på to ulike metoder. Jeg fikk sydd meg bukse av det ene mønsteret, men ikke av det andre, som jeg hadde størst forhåpninger til.

Etter litt prøving og feiling er det imidlertid blitt et par vaskeekte jeans av mønsteret. Absolutt ikke perfekte, men jeg har faktisk ikke tidligere opplevd å ha et par bukser som jeg slipper å gå rundt å «hepse» på for å unngå rørleggersprekk.

Mønsteret er egenkonstruert, etter Mari Melilots «Syboka», og jeg har i tillegg benyttet meg av tips og triks fra nettet, bl.a herfra: http://closetcasefiles.com/closet-case-file-sewalongs/ginger-jeans-sewalong/

Buksa er sydd av 10 oz denim uten stretch, fra Stoff og Stil.

denim

Mine erfaringer så langt:

Bukser som er konstruert etter denne metoden blir veldig vide i beina (men passer som en hanske i livet). Passende for et par klassiske dressbukser, men litt voldsomt på denne typen bukse, i et slikt tjukt stoff. Jeg visste dette på forhånd, og sydde derfor sammen buksa med lange sting som er lette å ta opp. Så tok jeg den inn i beina mens jeg hadde den på ut-inn, og endret mønsteret etter de nye målene. Det virker, men det er tydelig at det likevel blir for mye stoff her og der, så helt jeans-tight slik moten nå er er den fortsatt ikke.

Egentlig skal det gjøres på denne måten (fant jeg ut nå i etterkant)

http://www.threadsmagazine.com/item/4309/tapering-or-widening-pants/page/all

Mitt grunnmønster fikk også linning, bærestykke bak, lommer og buksesmekk. Jeg tegnet rett på det allerede endrede grunnmønsteret og laget mønsterdeler ut fra det.

Jeg laget også lommeforing som rekker helt bort til glidelåsen, og det fungerer glimrende. Nå har jeg jeans med innebygd hold-inn-effekt. (se her for framgangsmåte: http://closetcasefiles.com/ginger-sewalong-pt-7-assembling-pockets/)

I tillegg til å være vid i beina, er mønsteret veldig høyt i livet. Jeg tok av noe, men egentlig for lite, så dette må endres til neste gang.

Jeg fikk tips om å knytte et bånd i livet utenpå den originale buksa, gå litt rundt med det og ut fra det finne ut hvor jeg ville linningen skulle gå, og hvordan jeg måtte kutte for at den skulle bli rett i livet, men det ble ikke helt vellykket, så mønsteret må tilpasses her på nytt neste gang. I utgangspunktet skal buksa være et par cm høyere midt bak, og skrå ned mot midt foran.

IMG_3282.JPG

Neste prosjekt blir å prøve å sy tilsvarende bukse i stretchstoff.

stretchdenim

Jeg er litt usikker på hvordan jeg da skal gå fram med tilpasningen. Jeg har en mistanke om at det korrekte er å ta mønsteret inn langs midtlinja, men det er vanskelig å vite akkurat hvor mye man da skal ta inn, så jeg tror det blir «juksemetoden» med å ta inn i sidene igjen.

Noen stemningsbilder av resultatet:

bukser

Jeg har aldri hatt bukser som sitter så godt i livet tidligere, men de er fortsatt, selv etter innsying ganske sjaskete i beina, så her må det nok enda mer forskning til før det blir helt perfekt…

Flere gode tips for tilpasning av bukser:

http://www.afashionablestitch.com/2011/sewalongs/width-alterations-for-pants/

http://mellysews.com/2014/03/sew-jeans-for-yourself.html

http://cationdesigns.blogspot.no/2013/09/pants-pattern-alterations.html

 

En digresjon

Jeg avbryter meg selv med et lite lykketreff jeg fikk til her forleden.

Det her er en genserkjole-sak jeg har sydd av et paljettstoff som jeg kjøpte på Stoff og stil for flere år siden. Det var da jeg for alvor skulle sette i gang med å sy klær til meg selv. Omslagstopp til jul skulle det bli. Selvfølgelig ble stoffet liggende, det gikk både en og to og tre og fire juler før prosjektet ble noe av.

Det vil si, stoffet endte jo opp som noe helt annet enn det som var tenkt.

Men nå er jeg i alle fall ute i god til før jula 2015.

glitter

Kjolen er sydd etter omtrent samme metode som jeg brukte her. Men den er en god del lengre, og jeg har tatt utgangspunkt i en topp jeg hadde for å få skuldre og utringning passe. Og så har den skuldersøm. Men ellers har jeg bare klippet «på frihånd». La toppen over stoffet og klippet rundt.

Passformen er ganske vid, og den rekker halvveis ned på lårene.

Så har jeg sydd på ganske brede kanter (ca 10 cm) på ermene og nederst av samme stoff brettet dobbelt. Kantene er bittelitt mindre i omkrets enn ermer og bol, men ikke så mye at kjolen poser seg.

For å gjøre den litt mer proff (og den klødde i halsen) har jeg tatt meg tid til å lage et halsbelegg også.  Understikning og overstikning for å få det til å ligge pent, og i tilelgg har jeg sydd fast belegget til paljettstoffet her og der.

Jeg hadde egentlig ikke trodd at jeg skulle gå i noe sånt, det er liksom ikke min stil, men den ble kul jo!

Ting som kanskje skulle vært gjort annerledes:

Sånt paljettstoff stikker, og i og med at kantene på ermene og nede er i stoff som bare er brettet dobbelt, så ser jeg for meg at huden kanskje kan bli litt irritert om dansen rundt julegrana blir heftig utover kvelden. Så litt mer proff (og behagelig) hadde den kanskje blitt om jeg hadde sydd belegg av vanlig jersey også på innsida av ermer og nederkant. Les videre

Glitrende genser

genser3

(Et prosjekt som er i bruk –  det vises på de krøllete ermene)

Mønster: Plantain.

Stoff: grå glitterkrinkel fra Janus, pluss skinnjersey, bestilt fra Fabric.com.

Dette skinnstoffet er artig. Det er et tynt lag med ekte skinn som på en eller annen måte er føyd sammen med jersey, så det blir litt ekstra strekk i det. Forhåpentligvis vil det ikke bli så klamt som kunstskinn blir. Det skulle egentlig brukes til skjørt, men farga var helt feil i forhold til hva jeg hadde sett for meg. Så jeg prøver å finne ut hva det ellers kan brukes til. Det passet i alle fall fint sammen med denne grå glitrende ulla, og jeg er spent på om det tåler vask.  Litt artig er det også at det ikke blir merke etter knappenåler i det, det gjør det jo enklere å sy sammen enn vanlig skinn.  Dekoren er er likevel festet med applikasjonslim før den ble sydd fast.

Genseren har skinnlapper på albuene, halsen er kantet med skinn, og det er skinnlapper på skuldrene. Det var ikke helt enkelt å få halskanten til å legge seg pent, det er mulig skinnet burde ha vært skråskjært, eller kanskje det bare blir sånn fordi det er skinn, og symaskinfoten går litt tregt over det. Det finnes egne symaskinføtter med spesiell glidesåle å få kjøpt om man syr mye med slike vanskelige stoffer, men så langt er ikke jeg kommet meg. Jeg har fått tips om at man skal sette tape under symaskinfoten for å få den til å gli lettere over skinn, men jeg brukte muligens feil tape, for det virket ikke for meg. Så kan man også bruke silkepapir eller matpapir, men da blir det jo litt vanskelig å se hvor man syr…

erme

Godt nok

Silkepapir eller annen stabilisator er imidlertid fint å bruke under stoffet når du syr sammen skinn og jersey, (og for så vidt uansett når du syr med vanlig symaskin på strikkestoffer), da bulker ikke sømmene seg.